Nedlatende av FHI

Innlegg: Agnes Bohne, Ph.D.-stipendiat ved Institutt for psykologi, Klinisk forskningsgruppe, UiT Norges arktiske universitet
Gerit Pfuhl, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, UiT
Catharina E. A. Wang, professor ved Institutt for psykologi, UiT

ETTER AT vi i Dagens Medisin (8/2017) ytret oss kritisk til FHIs formidling av deres studie av depresjon hos mor og psykiske vansker hos barn i førskolealder, fikk vi i Dagens Medisin (9/2017) et temmelig nedlatende svar. Vi ønsker i denne anledning å presisere noen punkter.

Først og fremst vil vi gratulere Folkehelseinstituttet med en viktig publikasjon i et høyt rangert utviklingspsykologisk tidsskrift. Dessverre kan det virke som om FHI tolker vår kronikk som en kritikk av artikkelen deres, men dette er ikke tilfellet.

FORMIDLINGEN. Det vi kritiserer, er deres formidling av funnene i artikkelen. Vi mener at formidlingen til blant annet NRK ikke tar hensyn til kompleksiteten i feltet, samt at instituttet konkluderer ut over det studien deres har målt.

Vår kritikk kan ikke avfeies med å påstå at vi ikke forstår oss på skillet mellom kausale og ikke-kausale assosiasjoner. Det er svært vanskelig å diskutere enkle kausale sammenhenger i et så komplekst klinisk felt. Eksempelvis er epigenetisk forskning høyaktuelt i våre dager, som har gitt ny kunnskap om samspillet mellom genetikk og prenatalt og postnatalt miljø.

Depresjon er en multidimensjonell lidelse, og det er derfor avgjørende å få mer nyansert kunnskap om hvilke foreldre-faktorer som er forbundet med barnets utvikling. Her pågår omfattende internasjonal forskning på høyt nivå, og eventuelle «myter» om kausale sammenhenger deler vi dermed med et bredt klinisk fagmiljø.

UHELDIG SIGNAL. Vi forsker på beskyttende og sårbarhetsfaktorer for psykiske vansker hos mor og far under svangerskap og etter fødsel, og på hvordan dette virker inn på relasjonen til barnet og barnets utvikling. Dette fordi vi ønsker å fremme folkehelse i denne perioden. Vi har satt i gang flere lavterskeltilbud for sårbare kvinner og familier, og vi har et nært samarbeid med forebyggende helsetjenester og den nyetablerte Landsforeningen for fødselsdepresjon.

Formidlingen til FHI, som avfeier fødselsdepresjon som en risikofaktor, gir politiske signaler om at helsevesenet ikke behøver å fokusere på og forbedre sine tjenester til denne gruppen. Det mener vi er et uheldig signal å sende.

ARROGANSE. FHI beskylder oss for å «legge skylden på mor» for psykiske vansker hos barnet. Vi kan ikke se hvordan det å forske på sammenhengen mellom foreldrenes psykiske helse og barnets psykososiale utvikling, har med skyld å gjøre. Tvert imot jobber vi for et helsevesen som anerkjenner psykiske vansker i en tid hvor lykke er forventet, og dermed bidrar til mindre skyld og skam knyttet til å streve i denne perioden av livet.

Til slutt, det er synd at FHI er opptatt av at artikkelen deres er fagfellevurdert av de fremste på feltet utenfor Norges grenser, mens de er så arrogante overfor fagfeller i deres eget land. Vi håper de vil være mer ydmyke i fremtiden, og vi ønsker deres vurderinger velkomne når vi publiserer eget materiale.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2017