Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– ØKT PRESS: – Med bakgrunn i ASCO ser man at behovet for onkologer er økende, sier Stein Sundstrøm, leder av Norsk onkologisk forening. Foto: Lasse Moe

– ØKT PRESS: – Med bakgrunn i ASCO ser man at behovet for onkologer er økende, sier Stein Sundstrøm, leder av Norsk onkologisk forening. Foto: Lasse Moe

– Akutt mangel på kreftleger

Norsk onkologisk forening har kartlagt behovet for nye onkologer. – Det er et betydelig «trykk» innen norsk onkologi, sier leder Stein Sundstrøm.

Annons:

Norsk onkologisk forening (NOF) har vært i kontakt med alle onkologiske avdelinger og poliklinikker i landet for å kartlegge dagens bemanningssituasjon, og beregne fremtidige behov for kreftleger.

– Tilbakemeldingene viser at det er et betydelig press på avdelingene. Den eneste avdelingen som sier at de har en tilfredsstillende bemanning til dagens drift, er onkologisk avdeling i Førde. Resten rapporterer om en for travel hverdag, og en av mine kolleger sier at han føler seg som en «sjauer», sier Stein Sundstrøm, overlege ved St. Olavs Hospital og leder av NOF.

Vil ha 340 flere på ti år
Tallene som NOF har hentet inn, viser at det er 371 årsverk i onkologi i dag, hvorav 236 er spesialister og 135 er leger i spesialisering (LIS). Foreningen har beregnet at det er et akutt behov for 70 nye onkologer i dagens situasjon – og ytterligere 270 onkologer i løpet av de neste ti årene.

– Det er betydelig «trykk» innen norsk onkologi, og den siste oppdateringen fra ASCO tilsier at denne utviklingen bare vil fortsette. Mange pasienter som tidligere døde, trenger nå oppfølging og videre behandling. Samtidig har vi pakkeforløp med stramme frister. Onkologer strekker seg langt for å ta imot pasienter, men dette er en strikk som kan strekkes for langt etter hvert, sier Sundstrøm.

“Onkologer strekker seg langt for å ta imot pasienter, men dette er en strikk som kan strekkes for langt ”

- Stein Sundstrøm, onkologleder

– Helsemyndighetene ønsker nå mer fokus på kreftoverlevere som generer behov for økt oppfølging. Ikke alle disse må følges av onkologer, men mange har behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten, påpeker han.

Vil doble utdanningsstillinger
I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet ber onkolog-lederen om at utdanningskapasiteten innen onkologi må styrkes. I dag utdannes 15-18 onkologer i året. Utdanningstiden tar etter regelverket fem år, men i praksis bruker de fleste lengre tid på grunn av barnefødsler og parallelle Ph.D-løp.

– Utdanningskapasiteten må fordobles for å ta høyde for underdekt behov og fremtidig behov, det vil si 30–-35 nye hvert år, sier Sundstrøm.

Han viser til at universitetssykehusene i dag rapporterer om travle dager med udekket behov, lange arbeidsdager og ubetalt overtid. Samtidig har flere mindre sykehus ubesatte stillinger fordi det ikke er søkere.

– Struper kapasiteten
I 2015 ble det bestemt at alle utdanningsstillinger skal være faste. Sundstrøm er redd for at dette vil slå uheldig ut for utdanningskapasiteten ved norske sykehus.

– Når man oppretter faste LIS-stillinger, betyr det at en del ferdig utdannede spesialister blir værende i LIS-stilling fordi det ikke er ledig fast overlegestilling. Dermed strupes utdanningskapasiteten. Det er tankevekkende, sier Sundstrøm.

Kreftforekomst

* Antallet krefttilfeller i Norge øker for hvert år. Det var 32.592 nye krefttilfeller i 2015.

* Kreftforekomsten har økt med om lag tre prosent siden 2014, og økningen er forholdsvis likt fordelt mellom kvinner og menn.

* Økningen skyldes i hovedsak at befolkningen blir eldre og at vi blir flere. I løpet av de neste tiårene vil økningen etter all sannsynlighet bare fortsette.

* Samtidig har antallet «kreftoverlevere» økt med 80.000 på ti år. Det at kronisk syke kreftpasienter lever lenger, belaster sykehus og pleiehjem mer.

* Norge og andre industriland ligger høyt på kreftstatistikken fordi vi har høyt nivå av en rekke livsstilsfaktorer som forårsaker kreft.

Kilde: Cancer in Norway 2015, Kreftregisteret

«Trolig vil antall nyutdannede synke så fremt det ikke blir opprettet nye LIS-stillinger øremerket for de regioner og sykehus som har er spesifikt behov og underdekning», skriver NOF-lederen i brevet til HOD.

– Spesielt travelt
Sundstrøm erkjenner at ønsket om flere legestillinger ikke er spesielt for onkologifaget.

– Alle fagområder ønsker seg flere spesialister, men tilbakemeldingene til NOF tilsier imidlertid at fagområdet onkologi er spesielt presset med hensyn til kapasitet, sier Sundstrøm.

– Majoriteten av onkologer som er i klinisk drift, melder om en svært presset hverdag. Nye kreftmedikamenter som introduseres, øker levetiden for mange svulstgrupper som tidligere hadde en kortere overlevelse før død. Mange av disse pasientene kan i dag behandles med et godt resultat over flere år. Mye av denne behandlingen er kompleks og kan ikke overtas av andre legegrupper, utdyper han.

Sundstrøm mener at estimatene til foreningen er nøkterne.

– Myndighetene må ta høyde for at behovet for onkologer er økende, og vi må ha flere onkologer på plass, fastslår NOF-lederen.

– Behov for strategisk oppmerksomhet
Dagens Medisin har spurt Helse- og omsorgsdepartementet hva de vil gjøre for å imøtekomme det økende behovet for onkologer.

– Onkologi er en av spesialitetene hvor det er behov for strategisk oppmerksomhet og innsats. Helseforetakene har ansvar for vurdere egne personell- og kompetansebehov. De må også legge planer for hvordan behovene skal møtes, og påse at de har tilgang på tilstrekkelig kompetent personell som kan møte helsetjenestenes behov, inkludert innenfor onkologi, skriver statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til Dagens Medisin.

– Vil HOD iverksette tiltak for å styrke utdanningskapasiteten for kreftleger?

– I helseforetakenes arbeid og planer med å møte kompetansebehov, ligger også oppgaven med å rekruttere personell og sikre nødvendig kompetanse. HOD har på sin side et overordnet ansvar for å bidra til at det rekrutteres nok personell til tjenesten, at man beholder og utvikler kompetansen og gjør god bruk av eksisterende personell. I det årlige oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene har vi formidlet at de særlig skal vurdere behovet for legestillinger til spesialiteter der utdanningskapasiteten i dag anses å være for lav. Og der behovet for legespesialister vil endre seg i årene fremover som en følge av befolkningsutvikling, sykdomsutvikling og organisatoriske endringer i helseforetakene. Senere år er det bedt om at stillinger i onkologi, og at patologi fortsatt skal prioriteres. En relativt høy andel onkologer er under spesialisering (LIS-stillinger), dette er positive bidrag til fremtidige behov, sier Erlandsen.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Overlege 11.07.2017 09.59.23

    Ikke glem patologene, premissleverandører for nesten alle kreftdiagnoser. Uten patologer kan ikke onkologene behandle pasientene da de fleste kreftdiagnoser stilles av patologene. Med den økningen vi ser i dag knyttet til diagnostikk og utvidete undersøkelser av en svulst gjort av patologer, må man også styrke patologiutdannelsen for å få flere patologer. Det er illusorisk å tro at utfordringene i patologi vil bli løst ved digitalisering. Antall bioingeniører må også styrkes slik at driften ved patologiavdelingene ikke strupes ved at noen ledd mangler.

  • Bjørn Løndalen 22.06.2017 14.18.22

    Ettersom det blir mer og mer behandling må vi også få flere radiologer som kan tolke særlig CT hos onkologiske pasienter. Svært mange radiologer tror at CT responsevaluering er som før, men det er en vesensforskjell dersom pasienten behandles med de nye immunterapimidlene som nivolumab eller pembrolizumab. Onkologisk radiologi er på vei inn som en ny stor "subspesialitet" og dette krever en del interesse og utdannelse også hos radiologene. mvh "onkologisk" radiolog (ikke en formell tittel)...

Nyheter fra startsiden

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Sykehuskonflikten

– En viktig seier4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!