Vi håper Helse Sør-Øst hører mer på deg enn brukerne, Bent Høie

Kronikk: Tommy Lunde Sjåfjell, vernepleier med egenerfaring fra rus og psykisk helse, ansatt i bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm, og som rådgiver ved Høgskolen i Sør-Øst Norge

VI ER MIDT inne i opptrappingsplanen for rusfeltet, fritt behandlingsvalg og pakkeforløp skal innføres, mer brukermedvirkning, høyere kvalitet og mindre ubegrunnet ventetid er politiske mål. Men ut ifra rammene for anbudet i region sør innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) kan det virke som avstanden mellom politiske visjoner og byråkratisk praksis er stor. For parallelt med dette gir Helse Sør-Øst (HSØ) gravide pasienter mindre valgfrihet, fjerner pårørendes rett til behandling i TSB og legger ned ti avrusingsplasser på døgnbasis.

Selv om dette er nødvendig og ettertraktede tilbud, har man fra byråkratenes side sett behovet for en endring.

Les også: Fastleger protesterer

TILBAKEBLIKK. Den 26.11 1999 gikk hurtigbåten «Sleipner» på grunn med 85 passasjer. Totalt ble 69 passasjerer plukket opp og 16 mennesker omkom denne fredagskvelden på Ryvarden. Jeg var på dette tidspunktet styrmann på én av båtene som kom til, og vi plukket opp 20 personer fra sjøen denne kvelden.

Seks måneder etterpå kom jeg for første gang i kontakt med TSB. De neste årene av mitt liv holdt jeg sakte, men sikkert på og drikke meg til døde. Etter fem år inn og ut av systemet, der livet besto av avrusinger – stort sett hjemme – og å stå i kø for behandling, hadde hjelperne i 2005 klart å sette en diagnose på meg, kronisk avhengighet. At jeg kunne ha en PTSD-lidelse ble aldri vurdert. At jeg mistet min far i en ulykke før jeg var ett år, var heller ikke så interessant.

Plutselig en dag i 2005 møter jeg en lege som ser meg: Han var den første som så sammenhengen mellom svingninger i stemningsleie og mine destruktive drikkeperioder.

Kanskje en utredning i 2000 hadde vært smart?

TILGJENGELIG HJELPEAPPARAT? Pakkeforløp skal gi rett hjelp til rett tid. Tenk om jeg hadde møtt et tilgjengelig hjelpeapparat første gang jeg tok kontakt med hjelpeapparatet i Stavanger i 2000, et hjelpeapparat som var kompetent nok til å gi meg behandling for både rus og traumer. Som hadde plass og tid til meg når mitt behov var der.

Det er kanskje ikke så rart at jeg er tilhenger av pakkeforløp, som skal sørge for sømløse overganger, som skal gi et kvalitativt godt tilbud uten unødig ventetid, som skal sørge for utredning, behandling og oppfølging i rett rekkefølge: Jeg har kjent konsekvensene av det motsatte på kroppen.

SYMBOLSK? Helse- og omsorgsminister Bent Høie har nå kalt HSØ inn på teppet for å gjennomgå rammene for anbudet innen TSB i region sør. Til mediene sier han at han ønsker å «sikre at tilbudet er minst like godt som i dag».

I halvannet år har flere bruker- og pårørendeorganisasjoner utrykt bekymring for anbudet. Vi har skrevet blogger, kronikker, og prøvd å påvirke for å få til en dialog med HSØ rundt anbudet. Dette har vært vanskelig. Vi har imidlertid fått lov til å delta på et møte der RHF-et ønsket våre innspill. I ettertid, når vi ser rammene for anbudet, kan det virke som om møtet ble gjennomført mer som symbolsk medvirkning enn som et reelt ønske om våre innspill. Noe av det vi spilte inn i dette møtet, og senere skriftlig, var at kapasiteten på døgnplasser til avrusing er for lav. Dette begrunnet vi med alt for lange ventetider. Vi ønsket også at man i innkjøpet har et fokus på tilbud som tilbyr utredning og traumebehandling.

Vi er ikke så opptatt av hvem som gir dette tilbudet, eller hva som står over døra på institusjonen, så lenge tilbudet er kvalitativt godt og dimensjonert til å gi rett hjelp innen forsvarlig tid.

FLASKEHALSENE. Pakkeforløp skal gi integrert behandling og hindre flaskehalser. Jeg har et helt annet forhold til flaskehalser enn mange andre, jeg har egenerfaring med flaskehalsenes utfordringer både på hjemmebane og ute i systemet. Når jeg engasjerer meg for brukermedvirkning, er det fordi jeg har følt dette på kroppen. Det er også fordi jeg snakker med andre brukere og pårørende som kjenner på kroppen dagens flaskehalser i behandlingssystemet.

Når vi vet at ventetiden på avrusing i Vestre Viken er på mellom syv og elleve uker, og HSØ ikke skisserer inn en styrking, betyr dette at de ønsker vi skal vente lenger? Når man ikke styrker et ettertraktet tilbud, kan vi da si at Helse Sør-Øst tar pasienter og pårørende alvorlig i pasientenes helsetjeneste?

INNSPILL TIL STATSRÅDEN. Kjære Bent Høie: Når du førstkommende fredag har Helse Sør-Øst inne hos deg til dialog; kan du ikke da spørre om hvor lenge de synes det er greit at en rusavhengig og deres pårørende skal vente på avrusingsplass? Spør også gjerne om denne ventetiden hadde vært akseptabel om den rusavhengige bodde i deres hjem og var deres mor, far, sønn eller datter?

Du skal også vite at om dette møtet utvikler seg mer til et monologmøte enn et dialogmøte, så har du full forståelse for dette fra brukersiden.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren sitter i styret i Blå Kors Divisjon behandling som brukerrepresentant, og som brukerrepresentant i brukerutvalget til Oslo Universitetssykehus. Kronikken er skrevet på vegne av bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm.