– Forsikringsbransjen driver parasitt-virksomhet overfor legene

Nylig inviterte leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, landets fastleger til debatt og seminar i Tromsø.
Les mer: Dette vil fastlegene gjøre mindre av

Her diskuterte fastlegene hva de mener de skal prioritere på egne legekontor, og hvilke oppgaver som faller utenfor det de mener er fastlegens kjerneoppgaver.

En oppgave som legene synes de gjør undødvendig mye av, er å håndtere helseforsikringer.

Og Petter Brelin anklager forsikringsbransjen for å drive «parasittisk virksomhet» overfor legene, blant annet fordi han mener forsikringsselskapene ikke tar ansvar for primærutredninger.

– De lar det offentlige – altså oss – gjøre det, og bruker private offentlige røntgeninstitutter som for en stor del lever av offentlige tilskudd.

Se hele intervjuet med Brelin i videoen øverst i saken.
– Jeg kalte dette parasittisk fordi helseforsikringer selges som et eget helsetilbud, som om den som kjøper den får tilgang til et eget helsevesen. Alle forsikringer baserer seg på at pasienten går til det offentlige og får utredning og starter behandling. De får en snarvei til det offentlige helsevesenet, sier Brelin.
– Jeg skal ikke si det er feil, men vi vil ha en debatt om dette.

Forsikringsaktør: –  Legene må forholde seg til virkeligheten
Og en debatt ønskes velkommen av en av de største helseforsikringsaktørene i Norge, Vertikal Helse.

Vidar Arnulf, medisinsk direktør i Vertikal Helse, sier andelen som får privat helseforsikring øker, og at dette er en virkelighet som legene må forholde seg til.

 – Og hvorvidt en helseforsikring er nyttig eller ikke - her gjelder vel det samme som ved alle forsikringer; at det kommer an på hva du bruker den til. Forsikring er penger som kan brukes fornuftig eller de kan misbrukes, sier Arnulf til Dagens Medisin.
– Vi er til hjelp for fastlegene
– En helseforsikring er utelukkende en spesialisthelsetjenesteforsikring, og burde være noe som fastlegen kan glede seg over: Pasienter på venteliste til spesialist får behandling. Vi krever ikke annet fra fastlegen enn en kopi av henvisningen de allerede har skrevet. Og av og til ønsker pasienten mer utfyllende informasjon med seg til spesialisten, og da ber vi om en utskrift.
–  Så jeg vet ikke helt hvilken tidsbruk vi påfører dem, vi sørger for at folk får hjelp raskt – her vi rett og slett bare til hjelp for fastlegene.

–  Men på den annen side vet vi godt at helseforsikringer «misbrukes», men det henger sammen med at pasientene blir forbrukere og mer krevende. De har kjøpt en forsikring og anser at de har kjøpt en rettighet. Dette medfører at de ser på fastlegen som en rettighet. Dette skyldes en holdnings- og adferdsendring, og vi får mer konsumentorienterte pasienter.

– Kan ikke vedta seg bort
– Det er masse man skulle ønske var annerledes, men forbrukermønsteret kan man ikke vedta seg bort fra, sier Arnulf, som selv er utdannet anestesilege og har jobbet som fastlege i Finnmark, blant annet.

– Dette blir litt bakstreversk av legene når det kommer til å forholde seg til en framtid du ikke kan snu. Men alle bør oppfordres til å delta i denne debatten, avslutter Arnulf.