Helsestasjonisme

– Er arbeidsmetodene ved helsestasjonene fortsatt hensiktsmessige?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

LEGELIV-KOMMENTAREN: Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn og samfunnsmedisin

TITTELEN ER stjålet fra en tankevekkende artikkel av Ole Jacob Madsen i Morgenbladet sommeren 2016. Selv skrev jeg om temaet i Varden senere samme sommer, men med en annen case. Jeg tar temaet opp på nytt fordi jeg syns denne debatten døde for tidlig.

Jeg antar at alle fastleger har opplevd noe lignende som dette: Den nybakte moren kom nærmest gråtende inn på kontoret med det nyfødte vidunderet i bagen. Den flotte ungen var vel en uke gammel. Stolt og uendelig glad hadde den lille familien fått et rutinebesøk av helsesøster for å sjekke at alt var bra med mor og barn. Svangerskap og fødsel hadde gått veldig greit denne gangen.

100 GRAM FOR LITE. Foreldrene hadde ett barn fra tidligere og hadde i starten slitt alvorlig med å få nok næring i den førstefødte. Denne gangen følte de seg tryggere, og den nyfødte svelget unna nok melk, var velskapt, fredelig, trygg, sov godt og var åpenbart fornøyd med det nye livet.

Men, nei. Helsesøster hadde lagt øyebrynene i bekymrede folder etter at hun hadde veid barnet. Barnet veide 100 gram for lite. Akk og ve, her måtte vekta kontrolleres, barnet måtte vekkes etter tre timers søvn for å få nok mat. Dette var skumle greier.

Mor gråter, fortviler og hadde mistet troen på egen vurderingsevne og melkeproduksjon. Var ikke melka god nok? Når fagfolk mistenker at noe er galt, må det jo stemme? Men både mor og barn hadde det utmerket inntil helsearbeideren kom.

KUNNSKAPEN. All medisinsk aktivitet er forbundet med mulig skade. Forebyggende helsearbeid er spesielt utsatt for å kunne medføre skade fordi personene man henvender seg til, som regel er friske i utgangspunktet.

Når folk kommer til helsetjenesten med en bekymring eller plage, plikter helsearbeideren, det være seg lege eller annet helsepersonell, å gjøre så godt han eller hun kan. Man stiller opp med kunnskap og erfaring på vegne av en medisinsk tradisjon og kultur, og sier implisitt til pasienten: Jeg kan ikke love annet enn å gjøre så godt jeg kan med å utrede og eventuelt lindre eller behandle.

Men når representanter for helsetjenesten, lege, helsesøster eller andre, oppsøker friske med budskapet: La meg undersøke og hjelpe deg, så går det bedre, og du holder deg frisk lenger. Ja, da skal vår kunnskap om dette være særdeles god for ikke å skade de friske. Slik har legeeden vært fra Hippokrates’ tid: Du skal først og fremst ikke skade.

BEKYMRINGEN. Helsestasjonen er særdeles viktig. Og helsesøstre gjør et meget viktig arbeid. Vi vet at noe av det aller viktigste vi kan gjøre i forebyggende helsearbeid, er å sørge for at barn vokser opp i nærheten av ansvarlige voksne. Å hjelpe unge foreldre til å bli trygge og gode foreldre, er etter min oppfatning kanskje det aller viktigste som helsesøstre og helsestasjoner kan bidra til.

Men er arbeidsmetodene på helsestasjonene fortsatt hensiktsmessige? Det måles og veies, og sjekkes og letes akkurat som da tjenesten ble etablert for over 100 år siden. Et friskt og normalt barn skal tilses 14 ganger før fylte 5 år. Norske barn er blant de friskeste i verden. Da er sannsynligheten for at et unormalt målesvar virkelig representerer noen fare, særdeles liten. Faren for overdiagnostikk, og for å plante unødvendig bekymring hos foreldre, er overhengende. Og det skjer hver dag.

Men dette er, så langt jeg kan se, ikke problematisert i retningslinjene for Helsestasjonsvirksomheten. Og jeg kan ikke se det dokumentert i retningslinjene at disse screeningsundersøkelsene virkelig tilfredsstiller WHO kriterier for slike undersøkelser.

NYTTEN. Når skal Helsedirektoratet ta inn over seg den økende kunnskapen om overdiagnostikk og overbehandling som vi har i dag i denne sammenheng? Screeningundersøkelser vil alltid kunne skade. Noen ganger kan screeningundersøkelser være til nytte, og noen ganger kan de være til mer nytte enn skade.

Helsestasjonene er viktige institusjoner for forebyggende helsearbeid. De er skapt for å hjelpe barn til en best mulig start i livet. Men det er viktig at helsesøstre hjelper dem som virkelig trenger det, og ikke bidrar til unødvendig helsebekymring hos de friske.

Kronikk og debatt/Legeliv, Dagens Medisin 08/2017

Powered by Labrador CMS