Refser kvaliteten på sykehusenes kodepraksis

Riksrevisjonen la torsdag frem en ny rapport om medisinsk kodepraksis i sykehusene. Den er basert på spørreundersøkelser til alle helseforetakene samt en koderevisjon av et utvalg på 600 opphold for pasienter med lungebetennelse og hofteprotesepasienter ved to avdelinger i ti helseforetak.

Rapporten konkluderer med:

• Det er svak kvalitet på den medisinske kodingen, og dette har negative konsekvenser for styring og finansiering av spesialisthelsetjenesten.
• Riksrevisjonen avdekker også at helseforetakene ikke følger godt nok opp kodekvaliteten for å sikre god pasientstatistikk.
• Direktoratet for e-helses veiledning og verktøy støtter ikke godt nok opp under helseforetakenes kodearbeid.

Svekker kvaliteten på statistikken
– Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er svak kodekvalitet. Det er for store avvik mellom kodene som er rapportert til Norsk pasientregister og informasjonen i pasientjournalene, fastslår riksrevisor Per-Kristian Foss i pressemeldingen fra Riksrevisjonen.

I undersøkelsen har Riksrevisjonen tatt utgangspunkt i to pasientgrupper: pasienter med lungebetennelse og hofteprotesepasienter.

Blant pasienter med lungebetennelse er det rapportert feil hovedtilstand for 41 prosent av alle oppholdene.

– Dette svekker kvaliteten på pasientstatistikken, noe som igjen fører til at styringsgrunnlaget til helseforetakene blir mangelfullt, sier Foss.

Ikke grunnlag for
Alle helseforetakene i undersøkelsen rapporterer andre tilstander til Norsk pasientregister (NPR) som det ikke er grunnlag for i journalen. Dette omfatter 58 prosent av rapporterte andre tilstander hos hofteprotesepasientene og 37 prosent av rapporterte andre tilstander hos pasientene med lungebetennelse.

Disse oppholdene framstår dermed som mer kompliserte i nasjonal statistikk enn det som er dokumentert i journalen, skriver Riksrevisjonen i rapporten.

Omtrent hvert fjerde undersøkte opphold ble endret til en ny DRG da oppholdene ble gruppert på nytt etter koderevisjonen. Dette har betydning for refusjonen fra staten.

Koderevisjonen førte til at de fleste sykehusavdelingene fikk en samlet reduksjon i antall DRG-poeng for de undersøkte oppholdene. De fleste oppholdene ble regruppert fra en komplisert DRG til en ukomplisert DRG. En komplisert DRG gir høyere refusjon fra staten enn et opphold i en ukomplisert DRG.

Viktigste tiltak
Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktigste tiltaket for å forbedre kodekvaliteten å øke kunnskapen om koding hos de involverte aktørene.

– I mange helseforetak er opplæringen rettet mot turnusleger, men også erfarne leger må sikres god og oppdatert kunnskap. Dette er viktig, siden disse ofte veileder og kvalitetssikrer yngre legers koding, påpeker Foss.

Også vist før
Riksrevisjonens undersøkelser har også tidligere vist at helseforetakene ikke har god nok kodekvalitet. Utvalget i den siste undersøkelsen er begrenset, og det kan derfor ikke trekkes generelle konklusjoner om kodekvaliteten ved sykehusene, heter det i rapporten.

Men siden undersøkelsen i tillegg viser at internkontrollen er svak, mener Riksrevisjonen det er grunn til å anta at kodekvaliteten er «svak også på andre sykehus og for andre pasientgrupper».

Kan føre til urettferdig fordeling
Riksrevisjonen viser til at ifølge undersøkelsen bruker sykehusene antall DRG-poeng som et mål på aktivitet i de kliniske enhetene. De fleste helseforetakene viderefordeler også ISF-refusjonen til de kliniske enhetene.

Dette gjør at de fleste klinikkene og mange avdelinger delvis finansieres av hvor mange DRG-poeng de genererer.

Ifølge Riksrevisjonen mener Helsedirektoratet at DRG-systemet ikke er robust nok til å bli brukt til dette formålet. Etter Riksrevisjonens vurdering viser undersøkelsen at varierende og svak kodekvalitet vil kunne påvirke grunnlaget for riktig og rettferdig fordeling lokalt.