- Her retter man baker for smed, sier Petter Brelin. Foto: Arkivfoto
Reagerer på at legene får skylden
Det er først og fremst EPJ-systemene som må bli bedre, og ikke legene som trenger bedre IT-opplæring, mener leder av Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin og kommuneoverlege Jan Håkon Juul.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Dagens Medisin skrev nylig at det ligger 357.794 feilaktige doble resepter i Reseptformidleren. Det kom frem i rapporten «Kvalitet i Reseptformidleren» fra Direktoratet for e-helse. Direktoratet har i forbindelse med rapporten gjennomført en testing som viste at alle EPJ-systemene (elektronisk pasientjournal-systemer), med unntak av forskrivingsmodulen, hadde mangler knyttet til varsling av dobbeltforskrivninger.
Prosjektet pekte også på flere tiltak som skulle minske antallet doble resepter i Reseptformidleren. Et av disse er bedre opplæring av leger og medisinstudenter.
Digitalt kompetente
I et blogginnlegg hos Dagens Medisin fulgte direktør for e-helse og smart tech i IKT Norge, Nard Schreurs, opp opplæringstiltaket, der han understreker viktigheten av at Norge trenger digitalt kompetente leger. Schreurs skriver:
«For å si det rett ut: Norge har en generasjon med leger og sykepleiere som fra et profesjonelt synspunkt er uegnet til å bruke digitale verktøy. Det kan tenkes de har erfaring fra egen bruk av data, men faglig sett er de alt for lite utdannet.»
Han påpeker også at digital opplæring ved kliniske utdannelser i Norge ikke holder mål:
«Vi er på høy fart på vei inn i et heldigitalisert helsevesen. En Reseptformidler er bare én, relativt enkel funksjon som nå er rullet ut. Og den alene skaper allerede problemer,» skriver han.
Skyter i feil retning
Dette provoserer kommuneoverlege i Vågan kommune, Jan Håkon Juul. Han mener at feil i EPJ-systemene er det som først og fremst må tas tak i.
– Jeg syns IKT-direktøren skyter i helt feil retning når han mener at løsningen på feilaktige doble resepter skal ligge i opplæring av mange tusen leger. Hvis man har systemer som legger til rette for brukerfeil, så vil man få det. Jeg ser ingen grunn til at ikke Reseptformidleren skal kunne fange opp slike feil og varsle de som skriver, sier han, og fortsetter:
– Dette er tradisjonell IT-argumentasjon, hvis noe går galt, så klager man på brukerne. Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin.
– Menneskelige feil vil alltid forekomme. Du kan lære opp x antall tusen personer, men noen vil gjøre denne feilen likevel.
Juul mener det er ikke er noe i veien med legenes motivasjon for å lære seg nye digitale verktøy, men sier det blir vanskelig å gjøre e-resepter til en del av undervisningen, når det finnes så mange ulike EPJ-systemer.
– Mye hadde vært løst hvis vi hadde hatt ett system. Jeg tror alle leger er åpne for å ta i bruk gode, teknologiske løsninger. Det man derimot vegrer seg for er tungrodde systemer som er vanskelig å forstå, sier han.
– Retter baker for smed
Juul får støtte fra Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin.
– Dette er tradisjonell IT-argumentasjon, hvis noe går galt, så klager man på brukerne. Det er selvfølgelig et betydelig kvalitetsproblem at det ligger flere hundre tusen feilaktige doble resepter i reseptformidleren, men her retter man baker for smed. Brukerne kan sikkert bli bedre, men hvis man har laget et system som gjør at det blir så mange feilaktige doble resepter, bør man vurdere om systemet er godt nok, sier han.
Brelin understreker at legenes generelle IT-kompetanse ikke er så dårlig.
– De fleste leger har vokst opp med datamaskiner og har også brukt det i utdannelsen. Jeg syns godt man kan fokusere på gode utdanningsopplegg som inkluderer IT, men IKT-direktøren burde heller rydde i eget hus før han sier at årsaken til de doble reseptene ligger i brukernes IT-kompetanse IT-kompetanse.
Brelin mener problemet kan ligge både i feil og mangler i EPJ-systemene, men også som en iboende svakhet i Reseptformidleren.
– Systemene burde blitt laget med et bedre brukergrensesnitt og sikrere funksjonalitet, sier han.
Sammensatt årsak
Nard Schreurs påpeker at det er rapporten fra Direktoratet for e-helse som legger en del av skylden hos legene.
– Årsaken til disse feilene er sammensatt, og det kan ligge delvis i systemene. Jeg er helt enig i at de må forbedres, sier han.
Likevel mener Schreurs de kliniske studiene er alt for dårlig rigget for det fremtidige heldigitaliserte helsesystemet.
– Vi trenger digitalt kompetente klinikere, og jeg mener vi har for få av dem i Norge. Det handler ikke om å legge skylden for feil hos noen, det handler om at vi vi i større grad gir de som jobber i helsesektoren støtte til å håndtere digitale løsninger, påpeker han.
