SÅRBARE PASIENTER: Personer med samtidig rus- og psykisk lidelse er i en sårbar situasjon og må ifølge ruslege ha individuelt tilrettelagt oppfølging på tvers av nivåene og over lang tid. Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto:

Slår alarm om rus- og psykiatritjenestene

Manglende botilbud og integrert behandling. Mangelfull utredning av somatisk og psykisk sykdom og rusavhengighet. Dette er risikoutsatte områder slik fagfolk beskriver tjenestene til personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP).

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det er uakseptabelt at tjenestene til denne pasientgruppen fremdeles er så lite utviklet. Guri Spilhaug, leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Høsten 2015 gjennomførte Helsetilsynet en risikovurdering av tjenestene til pasienter med samtidig rus- og psykiatrilidelse (ROP-lidelse). Rapporten var klar tidligere i år.

Guri Spilhaug, leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM), mener situasjonen er alvorlig, men ikke overraskende.

– Det er alvorlig at disse områdene fremdeles betraktes som særlig risikoutsatte og kan svikte både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenester. Vi vår har ikke noen egen oversikt over hvordan tjenestene til ROP-pasienter fungerer på landsbasis men funnene i rapporten er dessverre ikke overraskende, men gjenkjennbare, sier Guri Spilhaug til Dagens Medisin.

Forutsetning
– Hva mener du er det mest alvorlige som kommer frem i rapporten?

– Mangelen på et godt og trygt hjem er kanskje det mest alvorlige. Ingen må tro at det går an å få etablert et mer stabilt liv uten å ha et trygt sted å bo. Effekt av behandlingsinnsats og forventninger om at pasienten skal kunne klare å endre sin livssituasjon forutsetter trygge rammebetingelser i hverdagen, sier Spilhaug og legger til:

– Det er også veldig alvorlig for pasientene som stadig opplever "akutte situasjoner" og har mange innleggelse i akuttpsykiatriske enheter, men som likevel ikke blir utredet og fulgt opp. ROP-retningslinjen har anbefalinger for denne gruppen som ikke blir fulgt, særlig viktig er manglende utredning av pasienter med rusutløst psykose.

I vanskelig situasjon
Spilhaug understreker også alvoret i manglende samarbeid mellom tjenestene.

– Verken spesialisthelsetjeneste eller kommunale tjenester klarer å samarbeide om og skaffe tjenester til pasienter som på grunn av adferd ikke fungerer godt i grupper og sammen med andre i en tett behandlingssituasjon. Dette er pasienter i en vanskelig situasjon som ikke løser seg uten planlagt innsats av alle involverte aktører. De må ha individuelt tilrettelagt oppfølging på tvers av nivåene og over lang tid.

Vekting og rangering
Risikovurderingen omfatter 13 punkter som er gradert ut fra hyppighet og alvorlighet. Av de 13 har 8 av dem fått en skår på 4, på en skala fra 1-5, hva gjelder hyppighet. Fire av de 13 er rangert med 5 på graden av alvorlighet.

De områdene med 4 på hyppighet og 5 på alvorlighet gjelder manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) samt manglende tilpasset bolig får tilpasset bolig.

Andre områder hvor ROP-pasienter risikerer ikke å få god nok hjelp, er blant andre mangelfull utredning, vurdering og diagnostisering av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet, mangel på tilpasset aktivitetstilbud og brukermedvirkning og mangelfull vurdering av overdose, volds- og selvmordsrisiko.

Les hele rapporten her – og et sammendrag her.

Landsomfattende tilsyn
Risikovurderingene er gjennomført ved at en gruppe med anerkjente fagfolk innen sitt fagområde har gjort kvalifiserte drøftinger, vurderinger og vekting av risikoforhold som fremkommer i tilgjengelig litteratur og andre kilder.

Rapporten ligger til grunn for at Helsetilsynet nå gjennomfører landsomfattende tilsyn med disse tjenestene i år og neste år.

– NFRAM er glad for det landsomfattende tilsynet som skal omfatte både DPS og kommune. ROP-retningslinjen kom i 2011, det var et eget implementeringsprogram for denne retningslinjen og man må spørre seg om det i det hele tatt har skjedd forbedringer for pasientgruppen i årene etterpå.
Områdene som rapporten beskriver som risikoutsatte er meget vel kjent og det er uakseptabelt at tjenestene til denne pasientgruppen fremdeles er så lite utviklet.

– Vi er opptatt av god spesialistutdanning av leger i rus- og avhengighetsmedisin og håper at dette vil føre til mer systematisk samarbeid i spesialisthelsetjenesten om felles pasienter, sier Spilhaug.

Powered by Labrador CMS