Ikke mindre alvorlig brystkreft gjennom screening

Kvinner som har gjennomgått screening for brystkreft får ikke mindre alvorlig kreft enn kvinner som ikke har deltatt i mammografi-screening. Og trolig overdiagnostiseres én av tre, konkluderer forskere.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Den danske studien skal være den første i verden som har sett på effekten av som mammografiscreening ut fra størrelsen på kreftsvulsten (tumoren) over så lang tid hos både screenede og uscreenede kvinner.
Resultatene er publisert i Annals of Internal Medicine.

Kvinnene ble diagnostisert med brystkreft i perioden 1980-2010 og er fulgt opp over en 17-årsperiode og sammenlignet med en kontrollgruppe av kvinner som ikke hadde gjennomgått screening for brystkreft.

Flere små svulster
Forskerne fant ingen reduksjon av antallet fremskredne svulster i screening-gruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Medforfatter av studien, førsteamanuensis Mette Kalager, mener resultatene er viktige.

– Det vi forventer når vi screener, er at screeningen fanger opp de tidlige krefttilfellene og at dermed de mer alvorlige krefttilfellene går ned. Vi fant ingen sammenheng mellom screening og reduksjon av store svulster. Derimot fant vi at antallet store små svulster gikk betydelig opp hos kvinner som inviteres til screening. Hos eldre kvinner, som ikke lenger ble screenet på grunn av høy alder, burde vi forventet færre store tumorer, men det fant vi ikke. Det betyr at screening fører til overdiagnostisering, sier Mette Kalager til Dagens Medisin.

Hun er leder av forskergruppen for klinisk effektforskning ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Årelang diskusjon
Effekten av mammografi-screening har i en årrekke vært debattert, både hva gjelder overdiagnostisering og redusert dødelighet. Evalueringen av det norske mammografi-programmet viser ifølge Kreftregisteret at dødeligheten av brystkreft hos de som møtte til screening var 48 prosent lavere enn hos kvinner som ikke møtte til screening.

Flere fagpersoner har vært kritiske til offentlig screening, deriblant Mette Kalager.

Den danske studien har ikke sett på dødeligheten.

– Men forutsetningen for at tidlig diagnostikk gjennom screening skal virke, er at de alvorligste krefttilfellene reduseres. Sannsynligheten er derfor stor for at dødeligheten og behovet for cellegift og annen behandling ikke reduseres med mammografi-screening, mener Kalager.

Overdiagnostiseres
Omtrent 20 prosent av svulster som oppdages ved mammografi-screeninger er forstadier til kreft, kalt duktalt karsinom in situ (DCIS). Ifølge artikkelforfatterne overdiagnostiseres sannsynligvis én av tre kvinner som får påvist invasiv brystkreft eller DCIS gjennom screening.

– Hvordan ser tallene for overdiagnostikk ut i det norske screening-programmet?

– At trolig én av tre overdiagnostiseres er kanskje en høyere andel enn andre studier har vist – og på linje med de høyeste tallene i studier med norske artikkelforfattere. Andelen ligger også i overkant av Forskningsrådets evaluering av mammografiscreening-programmet. Det viktige i den danske studien er at den bekrefter at en betydelig andel kreftsvulster overdiagnostiseres, svarer Kalager.

I Danmark foregår ikke såkalt vill-screening, som i Norge.

– Den lange oppfølgingstiden og at de danske dataene gir god kontroll på hva som ville skjedd uten screening i en ikke-randomisert studie er unikt, kommenterer Kalager.

Trengs randomisert studie
Norsk forskning med Falk som førsteforfatter, publisert i 2011, viste at 9,4 prosent av kvinnene med DCIS hadde utviklet invasiv brystkreft etter 10 år. Forekomsten er fem ganger høyere enn i en kvinnelig normalbefolkning.

– Kan funnene deres indikere noe om hvordan forstadier til kreft bør behandles?

– Ut fra denne studien kan vi ikke vi si hva som er rett behandling for DCIS, men resultatene gir god støtte for å starte en randomisert studie for å se effekten av mindre behandling av forstadier til brystkreft. Mange er nok etter hvert enige om at behandlingen av DCIS kan være enklere. Men det er ennå ikke god evidens på dette, sier Mette Kalager.

Differensiering
Medisinsk leder for den amerikanske kreftforeningen, American Society of Cancer, Otis W. Brawley, viser i en lederartikkel til at svulster som i mikroskop ser ut til å være en krefttumor, en som oppfører seg på en måte som ikke er helsefarlig, utgjør et signifikant mindretall av screening-oppdagede svulster.

Han mener likevel at rutinemessig mammografi bør forbeholdes kvinner med signifikant økt risiko for brystkreft, som alder og familiehistorie og tror det i fremtiden vil være mulig å identifisere dem som har veldig lav eller høy risiko – og at ressursene knyttet til screening kan rettes mot dem som vil ha størst effekt av å screenes.

Powered by Labrador CMS