Den gylne regel – ikke engang en gyllen middelvei?

Forslaget til statsbudsjett for 2017 viser at statsråd Bent Høie ikke er i nærheten av å levere på egne løfter for helsesektoren. Dette er politisk spill – og ikke minst et stort løftebrudd overfor mennesker som sliter i hverdagen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Anne-Grethe Terjesen, daglig leder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
Espen Gade Rolland, nestleder i NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus

HELSE- OG omsorgsminister Bent Høie sa i sin sykehustale 12. januar 2016 at Den gylne regel videreføres, hvor sykehusene skal prioritere rus og psykisk helse med høyere vekst enn for somatikk. Den gylne regel handler om vekst i prosent, ikke i kroner, med bakgrunn i store forskjeller i størrelse mellom de tre områdene.

Videre fastslo helsestatsråden at i 2015 ble ikke denne regelen tilstrekkelig oppfylt innen psykisk helsevern – verken for kostnader eller ventetider. Derfor ønsket han å videreføre Den gylne regel i 2016, og han forventet bedre resultater.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 ønsker Høie igjen å videreføres Den gylne regel: Den skal legge til rette for at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling.

NEDGANG. Nå viser det seg at somatikken hadde en økning i kostnadene fra 2014 til 2015, noe som i seg selv ikke er overaskende. Men ettersom kostnadene ble redusert innen psykisk helsevern, stiller vi oss kritisk til ministerens prioriteringer.

Tall fra Samdata viser at somatikken hadde en økning i kostnadene på 1,038 milliarder, noe som tilsvarer 1,1 prosent i faste priser. Psykisk helsevern, barn og voksne, hadde i samme periode en reduksjon på 44 millioner kroner, som tilsvarer en reduksjon på 0,2 prosent.

Helseministeren innrømmer at det er riktig at man innen psykisk helsevern har en prosentvis nedgang, og at det er helt korrekt at om man ser på kostnadene isolert sett, har vi ikke innfridd fordi det samlet sett er en nedgang i psykisk helsevern og en vekst i somatikken.

INGEN KONSEKVENSER? Men hva betyr vel dette når helseforetakene ikke følger opp uten at dette medfører konsekvenser for dem?

Vi undrer oss over når satsingen skal komme. Det har tidligere blitt påpekt at satsingen innen kommunale tiltak ser ut til å utebli og at politikerne som fremhever en slik satsing, slett ikke innfrir løftene sine. Nå ser vi også at det samme gjentar seg innen spesialisthelsetjenesten.

Politikerne trekker ofte frem Den gylne regel som en tydelig satsing innen psykisk helse og rusfeltet, og de bør være misfornøyd med utfallet av helseregionenes økonomiske prioriteringer. Foreløpig er det ingen tegn til tydeligere føringer med tilhørende konsekvenser ovenfor de ansvarlige i helseforetakene. Spillereglene kan åpenbart brytes - og myndighetene viser at de har liten kontroll over helseregionene som prioritere slik de selv vil. 

POLITISK BUDSKAP? Hva hjelper det vel at Bent Høie gjentar sine «forventninger» om at Den gylne regel skal videreføres i 2017, tredje år på rad, når den åpenbart ikke gir retning for styrking av psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

I tillegg viser forslaget til statsbudsjett for 2017 at helse- og omsorgsministeren ikke er i nærheten av å levere på egne løfter for helsesektoren. Vi vil påstå at dette er et politisk spill – og ikke minst et stort løftebrudd overfor en gruppe mennesker som sliter i sin egen hverdag og fortjener langt bedre vilkår for hjelp.

PAKKER – OG ANSVAR. Politisk rådgiver og informasjonsleder Anlov P. Mathiesen i Mental helse etterspør i denne sammenheng julegaver fra helseministeren. Dette kunne ha vært løst med strakstiltak med prioriterte midler til medisinfrie døgntilbud, som alle helseforetak skulle ha hatt på plass 1. juni 2016, men som de fleste fortsatt mangler. Vi kunne ikke ha sagt oss mer enig i disse «pakke» tider.

Politisk vilje blir ikke fulgt opp av de ansvarlige lederne i helseforetakene: Hvem er det som skal styre Helse-Norge når brukere, pårørende og politikere ønsker endring, men at dette ikke følges opp? Mangler de øverste lederne i helsetjenesten legitimitet til å bidra til endring – eller ønsker de slett ikke å endre i takt med utviklingen av samfunnet og politiske føringer?

Ledere bør også si ifra og ha reell innflytelse på fordeling av ressurser og økonomiske rammer. Vi håper innspillet fører til andre prioriteringer i helsetjenesten og at de som fortjener denne prioriteringen, opplever dette i sitt møte med helsetjenesten.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2016

Powered by Labrador CMS