Nordmenn har dårligere erfaringer med fastlegen enn i andre land
Det viser resultater fra en stor, internasjonal undersøkelse.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I Commonwealth Fund-undersøkelsen har over 27.000 respondenter i 11 land svart på spørsmål om hvor fornøyd de er med helsetjenesten i eget land. De internasjonale resultatene er publisert i Health Affairs, og Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har utarbeidet en norsk delrapport.
Den viser at norske pasienter rapporterer dårligere erfaringer med fastlegen sin enn snittet av de andre landene på alle aspekter som ble målt. Dette inkluderer blant annet kommunikasjon, brukermedvirkning og konsultasjonstid.
Samtidig har nordmenn «alt i alt» en bedre vurdering av fastlegen enn ide andre landene. Forskerne mener dette viser at generelle vurderinger er et dårlig mål på kvalitet.
Må vente lenger
Norge skårer dårligere når det gjelder andel som får time hos fastlegen samme eller neste dag. På spørsmål om ventetid hos spesialist viser resultatene at andelen av respondentene i Norge som venter fire uker eller mer (57 prosent), er langt større enn gjennomsnittet i de andre landene (36 prosent).
Norge skårer også noe dårligere enn snittet på informasjonsutveksling og koordinering mellom tjenester, samt utskrivningsprosessen fra sykehus. En tredjedel av de som svarte på undersøkelsen i Norge oppga at det ikke virket som fastlegen hadde informasjon og var oppdatert om behandlingen de hadde fått hos spesialist, noe som var langt dårligere enn snittet i de andre landene.
– Fra tidligere Commonwealth Fund-undersøkelser vet vi at under ti prosent av fastlegene i Norge gjennomfører systematiske brukererfaringsundersøkelser. Dette bør diskuteres i lys av de relativt sett dårlige resultatene, sier seniorforsker Kjersti Eeg Skudal i Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
Vil ha egen undersøkelse
Hun mener at Commonwealth Fund-undersøkelsene indikerer at det bør gjennomføres en separat nasjonal undersøkelse av kvaliteten ved norske fastlegekontorer som innbefatter brukernes erfaringer.
En liten andel av de norske svarerne rapporterer dessuten om problemer med å betale for helsehjelp.
– Dette er på nivå med de andre landene, men andelen har økt fra fem prosent i 2010 til åtte prosent i 2016, forteller Eeg Skudal.
I Norge rapporterer dessuten mer enn hver femte at de droppet tannlegebesøk på grunn av kostnader.
Samtidig viser rapporten også bedring på visse områder; unformasjon om legemidler og skriftlig informasjon ved utskrivning på sykehusene har blitt bedre i Norge siden 2013, da undersøkelsen sist var gjennomført.
