Krever kvalitetsregistre innen psykisk helsevern

Organisasjonen Mental Helse mener det er svært viktig å utvikle en mer systematisk og ansvarlig sikring av behandlingskvaliteten innen dette psykisk helsevern.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

På landsmøtet til medlemsorganisasjonen Mental Helse nylig ble det formulert tre resolusjoner. Én av dem var en anbefaling til myndighetene om å opprette nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen psykisk helsevern.

Mental Helse viser til at det i dag er 54 nasjonale kvalitetsregistre, men bare ett knyttet til behandling innen psykisk helse og rus.

Avgjørende redskap
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre kan være et avgjørende redskap for å sikre økt kvalitet på behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, mener organisasjonen.

I resolusjonen vises til at det i dag ofte benyttes betegnelser som «tilstrekkelig», «nødvendig» og «forsvarlig» om behandlingstilbud i psykisk helsevern.

Mental Helse mener disse betegnelsene bygger på subjektive vurderinger som tilpasses budsjettrammene, og ikke registrering av faglige eller egenrapporterte behandlingsresultater.

Basert på ildsjeler
Organisasjonen mener også at sykehusenes pålagte rapportering av ulike kvalitetsindikatorer ikke gir informasjon om behandlingskvalitet.

«Det mangler også rutiner for registrering av brukernes erfaringer med behandlingstilbudet. Arbeidet med oppretting av kvalitetsregistre mangler systematikk, og opprettelsen av nye kvalitetsregistre er fortsatt basert på initiativ fra faglige ildsjeler», heter det i resolusjonen.

Mental Helse ser det som svært viktig å utvikle en mer systematisk og ansvarlig sikring av behandlingskvaliteten innen dette helseområdet.

«Nei til pakkeforløp»
Resolusjon 1 handlet om pakkeforløp, og Mental Helse er motstander av et slikt «standard behandlingsopplegg som skal passe for alle».

Organisasjonen frykter at behandlingen blir dårligere for dem som trenger mer enn det standarden tilsier.

Ellers ble det vedtatt på landsmøtet et krav om øremerkede midler til helsesøstertilbudet i kommunene. I resolusjonen vises det til at i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 er det lagt inn i budsjettrammen et økt tilbud, men at midlene ikke er øremerket.

En øremerking og at kommunene må rapporterer bruken av midlene er formulert i resolusjon 3 fra delegatene på landsmøtet til Mental Helse.

Powered by Labrador CMS