Tarmslyng i Kreftforeningens og Kreftregisterets argumentasjon?

Den våkne borger ser at Kreftforeningen og Kreftregisteret har gode argumenter for polyppscreening, men befolkningens tillit ville øke dersom relevante motargumenter ikke blir underslått.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Bjørn Hofmann, NTNU Gjøvik og UiO

I ET VELSKREVET og viktig innlegg i Dagens Medisin (17/2016) bestrider generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen og direktør Giske Ursin i Kreftregisteret at «tarmkreftscreening ikke har vist dokumentert effekt på totaldødelighet, kun på dødelighet som følge av tarmkreft» fordi det finnes studier som viser en slik effekt «som nesten var statistisk signifikant». Samtidig etterlyser de «at vi har en balansert og kunnskapsbasert tilnærming til dette». Det siste gjelder riktignok komplikasjoner av screening og ikke effekten av screening.

Som innlegg fra sentrale aktører og tunge interessenter er dette utvilsomt et viktig og vektig innlegg. Som folkeopplysning står det til stryk. Med mindre Kreftforeningen og Kreftregisteret bekjenner seg til en selektiv «kunnskapsbasert tilnærming», må de samme kravene til «kunnskapsbaserthet» gjelde for vurderingen av de effekter som man ønsker som de bivirkninger som man ikke ønsker.

UFARLIGE POLYPPER. Generalsekretæren og direktøren hevder dessuten «at tidlig oppdagelse av tarmkreft også kan føre til mindre omfattende og mer skånsom behandling». Dette er utvilsomt et viktig poeng, men i folkeopplysningens navn har publikum krav på å vite at de aller fleste polypper som oppdages med såkalt tarmkreftscreening, ikke er tarmkreft, men vanlige polypper som ikke utvikler seg til kreft. Det som gjelder «tidlig oppdagelse», er altså i de fleste tilfeller ikke kreft, men ufarlige polypper.

Dette underslår Kreftforeningen og Kreftregisteret i sin iver etter å innføre screening. Men det er dette som myndighetene, og til sist den enkelte borger som eventuelt får tilbud om screening, må ta stilling til.

RISIKO OG ENGSTELSE. Grunnen til at man ønsker å screene for disse polyppene, er at noen av dem utvikler seg til kreft. Å fjerne polyppene, er en effektiv måte å unngå tarmkreft på, men det fører samtidig til unødig fjerning av polypper, risiko og unødig engstelse og fokus på kreft, samt plager, blødninger og at det i enkelte tilfeller stikkes hull på tarmen med de følger det kan få.

Om slik polyppscreening er verdt det – menneskelig, økonomisk og kapasitetsmessig – er det sentrale spørsmålet. Særlig når det ikke er vist at færre dør som følge av slik screening totalt sett.

INFORMASJONSKRAV. Ved slike kompliserte spørsmål kunne man ønske at sentrale aktører som Kreftforeningen og Kreftregisteret kunne være mer balansert i sin argumentasjon. Alle forstår at de ønsker å innføre slik screening.

Den våkne borger ser også at Kreftforeningen og Kreftregisteret har gode argumenter for polyppscreening, men det ville øke befolkningens tillit til deres argumentasjon dersom de ikke underslår relevante motargumenter. Som det står i Prioriteringsrådets vedtak: «I og med at screeningprogrammer har en iboende fare for overdiagnostikk og medikalisering, stilles det store krav til den informasjonen som gis til befolkningen om tiltaket».

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2016

Powered by Labrador CMS