Et fremtidig domene for norske farmasøyter?

Kronikk: Erik Skare, cand.pharm og magister i klinisk farmaci, klinisk farmasøyt ved Sykehuset Østfold HF

I ARBEIDET VED medisinsk avdeling på Sykehuset Østfold møtes pasienter med komorbiditet og omfattende polyfarmasi. Pasientene har ofte et kompleks legemiddelregime som gjør dem sårbare for legemiddelrelaterte problemer. Det eksisterer flere legemiddelalternativ for en gitt diagnose, der effekt og sikkerhet kan avhenge av pasientens farmakogenetiske forutsetninger.

Feilaktig legemiddelbruk representerer inntil ti prosent av innleggelser ved indremedisinsk avdeling.

ULIKHETER. Flere studier dokumenterer at genetiske avvik kan gi ulikheter i farmakodynamikk og farmakokinetikk for legemidler.

Farmasøytisk genotyping har i USA identifisert genetisk polymorfisme av CYP-P450 i relasjon til platehemmende behandling. Samtidig er det vist at CYP-P450 er viktig årsak til variert serumkonsentrasjon for antidepressiva og analgetika.

Sykehusavdelinger har pasienter i alle aldersgrupper og legemidler for kardiovaskulære, psykiatriske og analgetiske indikasjoner. Resultatene skulle dermed være representative ettersom CYP-P450 utgjør ett av de viktigste legemiddelmetaboliserende enzymene, og populasjonen i USA og Europa begge har kaukasiatisk opprinnelse.

FARMAKOGENETIKK. Internasjonalt har St. Jude Children´s Research Hospital i USA ti farmasøyter under spesialisering i klinisk farmakokinetikk, som i 2005 initierte farmakogenetisk service. Tiopurinemetyl-transferase (TPMT) og UGT1A1 var de første mediatorer for genotyping før CYP2D6 ble inkludert i 2007. Totalt 136 farmakogenetiske tester ble utført i 2009 – fordelt på 66 (TPMT), 65 (CYP2D6) og 5 (UGT1A1).

Hver test krever [2, 5] ml fullblod, og genotyping utføres ved polymerase chain reaction (PCR). Median analysetid er på 11 døgn, noe som vanskeliggjør identifisering av toksisitet fra initiale doser av monitorert legemiddel. Farmasøyten mottar analyseresultat fra laboratorium og utarbeider farmakogenetisk farmasøytisk konsultasjon på [20, 120] min og forslag til endret farmakoterapi.

Farmakogenetikk hører inn under fagfeltet klinisk farmakologi, som praktiseres av leger og farmasøyter. Det kan stilles spørsmål om hvilken profesjon som er best egnet til å utføre farmakogenetisk service, der leger tradisjonelt har vært øremerket legemiddelarbeid på sykehusavdeling.

KOMPETANSE. Imidlertid viser en pilotstudie at farmasøyter var best egnet for farmakogenetisk testing versus leger – ved økt testrate og anvendelse av resultater. Farmakogenetisk service somledes av farmasøyter, kan dermed faglig sett vurderes som en styrke.

Kostnadseffektiviteten var derimot ikke større med farmasøyt-konsultasjon.

Det foreligger ingen norske studier på klinisk farmasøytisk farmakogenetikk, og dokumentasjon baseres på internasjonal litteratur. Jamfør studien fra St. Jude Children´s Research Hospital er det vist et økende behov for implementering av farmakogenetisk testing i kliniske retningslinjer. Akseptraten for farmakogenetiske konsultasjoner fra farmasøyt til lege var 100 prosent, som indikerer tillit til farmasøytens kompetanse og beslutningsevne.

NYSKAPENDE. En farmasøytledet studie ved University of Florida Health Personalized Medicine Program (UF HPMP) ga 26,8 prosent bærere av minst ett defekt-allel ved CYP2C19-genotyping fra 291 pasienter på Clopidogrel terapi. Alternativ plateterapi ble gitt for 70 prosent av bærere etter råd fra farmasøyt, og resultatene styrker tjenestens gjennomførbarhet.

Det eksisterer et potensial for klinisk farmakogenetisk service utført av farmasøyter i spesialisthelsetjenesten. Flere internasjonale publikasjoner viser, gjennom klinisk farmakogenetikk, til bedret individualisert farmakoterapi via forebygging av terapisvikt og forgiftning. Tjenesten er nyskapende og vil trolig gi bedre legemiddelbehandling for pasienter i helsetjenesten. Farmasøyter er samfunnets legemiddeleksperter og bør se sitt potensial fremfor utfordringer. Ingenting er umulig; det umulige tar bare litt lengre tid.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2016