DEBATTERTE HELSENÆRING: Stortingspolitiker Sveinung Stensland (H) deltok i en debatt om næringsutvikling under Helseindustrikonferansen. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Ber helsenæringen slutte med «stakkars oss»-tankegang

Stortingspolitiker Sveinung Stensland (H) går i rette med etterspørselen etter nye politiske tiltak for å skape næringsutvikling i helsesektoren.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

GARDERMOEN/HELSEINDUSTRIKONFERANSEN: I en paneldebatt under Helseindustrikonferansen på torsdag argumenterte stortingspolitiker Sveinung Stensland (H) for at helsenæringen forholder seg til de rammevilkårene den har, snarere enn å be politikerne om stadig nye tiltak.

– Jeg tror næringen må ta ansvar for næringen. Vi kan drive næringsrettet politikk, men vi har allerede gjort fryktelig mye de siste årene, og det begynte mens de rødgrønne styrte, uttalte Stensland under debatten.

«Ikke sent ute»
Høyre-politikeren gikk i rette med næringens etterspørsel etter økte helsebudsjetter, økt bruk av innovative legemidler og økte bevilgninger til innovasjon og forskning:

– Det er blitt sagt at man må satse mer på helsebudsjettene, men det er kun samferdsel som har hatt større vekst enn helse de siste årene. Det er blitt sagt at man må satse mer på innovasjonsstøtte og støtte til forskning, men det har økt enormt det også. Det er blitt sagt at vi må ha mer dialog med bransjen, men da lurer jeg på hva jeg har holdt på med de siste tre årene, annet enn å ha dialog med denne bransjen. Det ble sagt at vi må ta i bruk mer innovative legemidler, men det er godt dokumentert at vi ikke er sent ute med å ta i bruk nye legemidler. De siste tre årene har forbruket av immunterapi økt med over 20 prosent hvert år, uttalte Stensland:

– Man må ut av denne litt sutrete tonen om at «ingen gjør noe, stakkars oss», og så må man ta utgangspunkt i de rammebetingelsene man har.

Sterkere styrt sykehusforskning
Stensland mener næringen må vente til tiltakene som allerede er vedtatt settes i verk, før den etterspør nye tiltak. Samtidig tar han til orde for en sterkere styring av forskningen i den offentlige spesialisthelsetjenesten, med krav om mer næringsrettet forskning:

– I spesialisthelsetjenesten er det store penger som brukes på forskning. Jeg mener den forskningen kanskje må styres noe mer inn mot dette feltet. Det er litt for lite krav til sykehusene, og hva de faktisk forsker på. Innen sykehussektoren må man være enda tydeligere på hva man skal gjøre, og kanskje kreve litt mer samarbeid med industrien, for det har også vært en utfordring.

Etterlyser utprøvingsenheter
I debatten deltok aktører med ulike roller innen det å skape helsenæring. På spørsmål om hvilke politiske endringer de ønsket seg for å realisere en slik næringsutvikling, svarte debattantene som følger:

  • Anne Kjersti Fahlvik i Norges forskningsråd etterlyste kliniske utprøvingsenheter som de små, innovative oppstartsselskapene kan benytte seg av.
  • Mona Skaret i Innovasjon Norge etterlyste større samspill mellom de ulike offentlige virkemidlene som er til for å stimulere til innovasjon, og at beslutningstakere tør å bruke deler av de store helsebudsjettetene til å satse på innovative løsninger, for på sikt å redusere utgiftene.
  • Kari Kværner ved Oslo universitetssykehus’ Centre for Connected Care etterspurte øremerkede investeringsmidler til innovative anskaffelser, og å bruke næringslivssamarbeid som en kvalitetsindikator for helsetjenesten.
Powered by Labrador CMS