Det er ikke så vanskelig, Strand

Innlegg: Siri Tau Ursin, avdelingsoverlege ved Stavanger universitetssykehus

ADMINISTRERENDE direktør Paul Martin Strand ved Nordlandssykehuset bruker mitt innlegg i Dagens Næringsliv (5. oktober), «En avdelingsoverleges hverdag», i et forsøk på å forklare hvorfor Spekter sier nei til Legeforeningens krav.

I mitt avisinnlegg forteller jeg hvordan jeg, som sjef for over 60 leger, med rullerende planer, et kollektivt vern og individuelle tilpassinger, klarer å ivareta både den enkelte leges behov, avdelingens drift og levere i henhold til foretakets bestilling.

Dette er ikke vanskelig, men det er tidkrevende. Det forutsetter at man kjenner sine leger, og man må vite hva som skal til for å levere forutsigbar drift fra dag til dag. Dette mener Strand at jeg ikke kan gjøre hvis Legeforeningen får gjennom kravet om ivaretakelse av kollektivt vern.

PLANLEGGINGEN. Strand mener at Legeforeningens krav vil innskrenke min mulighet til å planlegge som nå. Det er ikke riktig. Planene mine er basert på det antallet leger som kreves for å dekke vakter og dagtid i det aktuelle sjiktet. I motsetning til det Strand hevder, er ikke kollektive rullerende planer synonymt med bare én måte å planlegge på.

Vår avdeling har seks ulike planer. Kun i én av planene stemmer antallet leger med antallet uker i planen, en ti-delt plan der det akkurat nå går ti leger. I utgangspunktet er de ti delene like, men legene mine er ikke like og driften krever ikke samme antallet leger til stede hver dag. Så Even har fri en dag i uken fordi det er travelt på hjemmebane for tiden, og Linn har ekstra fri etter helgevakt.

Driften ivaretas best ved at seksjonsoverlegene ikke går like hyppige vakter som sine overlegekollegaer. Det ordner vi ved at de i utgangspunktet eier hver sin del av en kollektiv, rullerende plan, men de deler vaktene slik at vi frigjør en hel plan for en ekstra lege. Seksjonsoverlegene er til stede på dagtid, vaktene er dekket og vi har individuelle tilpasninger i kollektiv regi.

FORUTSIGBARHETEN. Alt er i henhold til avtaleverket, de tillitsvalgte er med i planlegging og godkjenning og dette fungerer. Legene får forutsigbarhet, jeg kan planlegge driften og vi leverer innenfor budsjett og i henhold til bestilling.

Jeg tror mange ikke har fått muligheten til å tenke slik som vi gjør i vår avdeling. Jeg vet også at det ikke er lett å lage slike tilpasninger hvis vaktlagene er små, bemanningen ikke er stabil eller rekrutteringen er dårlig. Men det lar seg gjøre innenfor dagens avtaleverk, med et kollektivt vern. Det må Spekter innse.

DRIFTSANSVARET. Strand viser til at legene skaper ledige vakter ved å ta ut avtalefestet overlegepermisjon, ferie og elgjakt. I vår avdeling har vi selvsagt ikke innført elgjakt-ferie som egen rettighet, men legene skal ha ferie og spesialistene har avtalefestet rett til overlegepermisjon.

Vil noen bruke ferien til elgjakt, får de selvsagt det dersom dette passer for avdelingens drift. For det er ikke slik at mine leger får fri når de vil, at de avspaserer når det passer dem, eller at de kan ta sin overlegepermisjon når som helst. Langt derifra. Rett som det er avvises forespørsler om ferie, avspasering og permisjoner. For jeg har driftsansvar, og jeg vet hvor mange som må være til stede.

KRAVENE. Jeg får det ikke alltid til. Av og til er vi for få på jobb. Men det er ikke fordi planene våre er for dårlige eller ikke gir oss nok handlingsrom. Det er fordi vi, i likhet med mange andre avdelinger, er så altfor få, og kravene til produktivitet konkurrerer med de stadig økende administrative oppgavene som vi blir pålagt. Når vi så får sykefravær på toppen av godt planlagt fravær, da sliter vi. Spekters planer om individuelle forhandlinger og repeterende 60-timers uker vil ikke løse problemet med akutte fravær og manglende ressurser.

Hvis Spekter får viljen sin, skal mine leger først jobbe inn vaktene de skulle hatt i ferien. Så skal de jobbe inn vaktene de skulle hatt i sin overlegepermisjon, og jammen skal ikke far jobbe inn vaktene han skulle ha hatt i sin pappapermisjon også. Når noen blir syke, skal legen jobbe sine egne vakter, de vaktene hun skulle hatt i ferien, og vaktene til den syke. Og overtid skal avspaseres. For hver 60-timers uke skal en lege med normalarbeidstid på 38 timer avspasere 22 timer. Det blir mye avspasering. Hvordan er dette forenlig med forutsigbar drift? Og hvor er vernet av legene?

TILLITEN. Jeg vil at mine leger skal kunne ha tillit til at jeg både ivaretar dem, og sørger for god drift. Derfor blir jeg dypt bekymret over at Strand hevder følgende: «Det kollektive vernet er, og vil bli, ivaretatt gjennom prosedyrene for drøfting av arbeidsplanene».

En drøftingsprosedyre kan ikke ivareta et kollektivt vern. Dette vet Strand, og dette vet Spekter. Kun en videreføring av dagens praksis, inntatt i tariffavtalen, vil sikre det kollektive vernet. Tillit innebærer å stole på hverandre. Men den praksisen som nå har blitt innført ved flere foretak, viser at vi ikke kan stole på at verken Strand eller Spekter vil ivareta et kollektivt vern.

Ingen oppgitte interessekonflikter