SERTIFISERING: – Det pågår en prosess med sertifisering ved en rekke europeiske slagenheter og slagsentre. Dette er en prosess som ønskes velkommen også hos oss og som kunne styrke satsingen innen hjerneslag, mener leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt. Arkivfoto: Per Corneliussen Foto:

Ny studie støtter krav om bedre slagbehandling

Selv forbigående forverring de første tre døgnene etter hjerneslag øker risikoen for funksjonsnedsettelse og død. – Det er behov for flere overvåkningssenger i slagenhetene og høyere bemanning, sier leder av Norsk nevrologisk forening.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

En norsk studie finner at nevrologisk forverring de første tre døgnene etter et akutt hjerneslag nær seksdobler risikoen for død, sammenlignet med stabile pasienter, også etter at det er justert for blant annet alder og alvorlighetsgrad.

Selv forbigående forverring mer enn dobler risikoen for langvarige skader eller død, ifølge studien som er publisert i Cerebrovascular Diseases tidligere i år.

Så vidt vi vet er dette den første studien som viser dårligere utfall etter midlertidig nevrologisk forverring i etterkant av et iskemisk hjerneslag. Bernt Harald Helleberg, NTNU-forsker og lege ved Avdeling for hjerneslag, St. Olavs Hospital

Nevrologisk forverring hos 14 prosent de første tre døgnene, mens cirka 28 prosent hadde forbigående episoder med nevrologisk forverring mellom to observasjoner i løpet av 72-timersperioden.

Trolig først i verden
NTNU-forsker og lege ved Avdeling for hjerneslag på St. Olavs Hospital, Bernt Harald Helleberg, er førsteforfatter av studien som inkluderer 368 pasienter innlagt for akutt hjerneslag på sykehusets slagenhet. Nevrologisk funksjon ble undersøkt 12 ganger i løpet av de første 72 timene.

– Så vidt vi vet er dette den første studien som viser dårligere utfall etter midlertidig nevrologisk forverring i etterkant av et iskemisk hjerneslag. I dag er det ikke vanlig å observere pasientene med en like høy frekvens som i denne studien, og resultatene tyder på at det kan være gunstig med mer regelmessig observasjon av pasienter på slagenhetene, sier Bernt Harald Helleberg til unikard.no

Kunne styrket satsingen
Leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt mener slagbehandlingen bør styrkes. Hun svarer slik på spørsmålet om det er for lite intensiv overvåking av hjerneslagpasienter de første døgnene:

– Bemanningen på slagenhetene rundt om er generelt lav. Alle slagenheter bør ha egne overvåkningssenger, og det er behov for flere overvåkingsenger i slagenhetene og høyere bemanning. Det er mange år siden Helsedirektoratet kom med anbefalingene om graden av bemanning i slagenhetene, men mange slagenheter har fortsatt ikke tilsvarende bemanning, sier Aamodt til Dagens Medisin.

Hun poengterer også at den europeiske hjerneslagorganisasjonen i 2013 kom med anbefalinger om standarder for slagenheter og slagsentre.

– Det pågår en prosess med sertifisering ved en rekke europeiske slagenheter og slagsentre. Dette er en prosess som ønskes velkommen også hos oss og som kunne styrke satsingen innen hjerneslag.

Stor variasjon i slagorganisering
Aamodt viser til at det er stor variasjon i slagorganiseringen og slagbehandlingen på de over 50 sykehusene som behandler hjerneslag i dag.

– Enkelte steder er det overvåking av akutt slagpasienter i egne overvåkningssenger bemannet én til én med spesialiserte sykepleiere og god tilgang på overvåkingsutstyr som telemetri, mens enkelte andre steder ikke har tilgang på tilsvarende overvåkningssenger i egen slagenhet.

Årvåkenhet
Helsefaglig rådgiver og slagsykepleier i LHL Hjerneslag, Torgeir Solberg Mathisen, sier studien krever at slagenhetene må være spesielt årvåkne på tidlig tegn til slike forverringer.

– Systematisk og hyppig nevrologisk overvåkning i de første timene og dagene utover det som er dagens anbefalinger kan være nødvendig. Enkelte medisinske tilstander som for høyt eller lavt blodtrykk, infeksjoner, hjertesykdom, svingninger i blodsukker eller komplikasjoner til hjerneslaget må i enkelte tilfeller overvåkes svært tett for å unngå nevrologiske forverringer, sier Solberg Mathisen og legger til:

– Det er slått fast at slagpasienter har best av å være i en slagenhet. Derfor bør det vurderes om alle slagenheter bør utrustes med utstyr og kompetanse til tett medisinsk og nevrologisk overvåkning for å gi en optimal behandling.

Rask utredning
Leder av Nevrologisk forening understreker viktigheten at pasientene utredes raskt og tilstrekkelig for å avdekke årsak og iverksette riktig behandling.

– Det er viktig at pasientene overvåkes nøye, at cerebral perfusjon i det iskemiske området er så optimal som mulig og at eventuelle forverrelser avdekkes raskt. Men behandlingen ved forverrelser av ulik årsaker kan være veldig forskjellig, sier Anne Hege Aamodt.

Powered by Labrador CMS