– Først tok ikke alle klinikere i bruk de nye antikoagullerende behandlingene

OSLO/INGENIØRENES HUS (OSLO): – Da vi fikk data på disse nye legemidlene for å forebygge blodpropp i perioden 2009 – 2011, så vi at de var mer effektive og sikrere. Vi ble derfor overrasket over at de ikke ble tatt opp i klinikernes praksis raskt nok i Sverige og Norge, sier overlege Lars Wallentin ved Uppsala Akademiske sjukhuset.
Onsdag holdt han et innlegg om nye anti-trombosebehandlinger på den nasjonale kongressen for antitrombotisk behandling.

Wallentin viste til flere studier på at blodfortynnende medisiner (NOAC-legemidler) som dabigatran (Pradaxa) og apixaban (Eliquis) effektivt forbedret anti-trombotisk behandling, sammenlignet med warfarin (Marevan).
Imidlertid fortalte han om en skepsis hos klinikerne, mot å ta i bruk disse nye legemidlene da de kom på markedet. Wallentin tror dette kom av at legene var så vant til å medisinere med warfarin.

– Usikkerhet rundt nye medikament
– Dette var en kombinasjon av at klinikerne var usikre på hvordan de virket, og at legemidlene var dyrere, sier Wallentin til Dagens Medisin.

Slag-spesialisten mener nå at leger tar de de nye blodfortynnende legemidlene i bruk, etter at de har sett at dette er testet på over sytti tusen pasienter og publisert flere studier om hvordan man skal løse problemer som oppstår under behandling av pasientene. – Nå har dette endret seg betydelig. I Sverige settes pasienter nå vanligvis over på disse nye legemidlene, sier han.  

– Fremtidens behandling
– Legemidlene minsker risikoen for slag, og kraftig risikoen for hjerneblødning, som warfarin gir. De minsker dødelighet, blødningsrisikoen blir mindre. Og det er mer bekvemt å bruke disse medisinene fordi en ikke trenger kontroller.

– De blir mer effektive og enklere å bruke for pasientene. Derfor tror vi at dette er fremtidens behandling.

Jobber med biomarkører
Wallentin fortalte også under sin presentasjon at arbeidet med å finne biomarkører for ulike pasientprofiler er underveis, i antitrombotisk behandling.

– Fra vår gruppe i Uppsala i de siste fire-fem årene, har vi sett hvordan vi kan bruke biomarkører for å måle risiko for slag og blødning. Pasientene har ulik profil. Vi tror at disse nye legemidlenes profiler kan anvendes for å skreddersy dose og behandling for ulike pasienter. Dette er et utviklingsområde vi tror at vi kan gjøre enda mer nytte, sier han.

Interessekonflikter: Lars Wallentin har samarbeidet med flere nye legemiddelselskap som utvikler NOAC-legemidler. Han har gjennomført studier med BMS og Bøhringer Ingelheim.