Ni forskere fikk nær en tredel av 450 millioner

Det fremgår av en studie som forskere ved Universitet i Agder står bak. Resultatene er publisert i Scandinavian Pschycologist, et såkalt open access-tidsskrift innen generell psykologi.

I alt 138 prosjekter fikk tildelt forskningsmidler fra Forskningsrådets Program for psykisk helse i perioden 1995-2015, skriver utgiver av tidsskriftet, psykologisk.no.

Forskerne fant at 80 av 95 prosjektledere hadde lege- eller psykologbakgrunn, og seks psykologer og tre leger var ledere for prosjekter som fikk forskningsstøtte som utgjorde 30 prosent av de samlede bevilgningene på nesten 450 millioner kroner over tiårsperioden.

"Bekymringsverdig"
Artikkelforfatterne mener det er «bekymringsverdig at det skjer en ensretting av prosjektledernes fagtilhørighet samtidig som behovet for tverrfaglig forskning vektlegges i flere programperioder».

Institusjoner med flest prosjekter var Folkehelseinstituttet, som fikk støtte til 60 prosjekter, Universitetet i Oslo fikk midler til 23 prosjekter, Universitetet i Bergen til 10 prosjekter og NTNU til 5 prosjekter. Regionsenter for barn og unges psykisk Helse Sør-Øst ble tildelt støtte gjennom programmet til 8 prosjekter i løpet av de ti årene.

Anders Johan W. Andersen ved Universitetet i Agder er en av artikkelforfatterne.

– Vi må erkjenne at psykisk helse er et flervitenskapelig og tverrfaglig forskningsfelt, det handler ikke bare om psykologi og medisin/psykiatri. En bredde her er viktig, sier Andersen til psykologisk.no

Etterlyser primærhelse-forskning
56 av 129 prosjekter var studier som så på årsakssammenhenger eller risikofaktorer, mens 33 studier gjaldt forskning innen forebygging og behandling.

I konklusjonen viser artikkelforfatterne til at gjennomgangen tyder på prioritering av studier rettet mot biologisk, genetisk og nevrologisk forskning – og at bare et fåtall studier handler om psykisk helsearbeid i primærhelsetjenesten.

Motsetningsforhold
Forfatterne mener det er et motsetningsforhold mellom helsemyndighetenes intensjoner og hvilke forskningsprosjekter som før økonomisk støtte gjennom Forskningsrådets program for psykisk helse.

De skriver at «det er vanskelig å finne en direkte innholdsmessig sammenheng og praksis i tildelinger mellom helsepolitiske føringer og de prosjektene som fikk forskningsmidler».

Gir støtte gjennom flere program
Jannikke Ludt, direktør for Helseavdelingen i Forskningsrådet, uttaler til psykologisk.no:

– Det vil alltid være uenighet om forskningsmidler prioriteres på den optimale måten.

Hun understreker at forskning på mental helse kanaliseres gjennom flere programmer i Forskningsrådet, og at en gjennomgang av alle Forskningsrådets programmer i samme periode, i større grad ville identifisert de perspektivene forskerne etterlyser.

Ludt bekrefter at mange studier med biologisk, genetisk eller nevrologisk tilnærming har fått støtte, men at dette reflekterer søkermassen.