Har kontroll over bare to prosent av strykningene

En intern gjennomgang Lovisenberg Diakonale Sykehus har gjennomført viser at 119 av 583 planlagte operasjoner ved Lovisenberg Diakonale Sykehus ble avlyst av pasienten selv på kort varsel.

Ytterligere 34 pasienter møtte ikke opp. Ved 236 av strykningene (avlyste operasjoner) var pasienten syk – hadde for eksempel pådratt seg en infeksjon eller et sår som gjorde at operasjonen måtte utsettes.

Alle disse forholdene samlet sett betyr at en stor andel av strykningene i fjor skyldes forhold sykehuset selv ikke rår over.

– Utrolig mange pasienter ber om å få flytte på avtaler. Så det er en liten andel strykninger vi som sykehus rår over. Selv for operasjoner som er planlagt tre til seks måneder frem i tid, skjer avlysning helt opptil dagen før operasjon, sier kvalitetssjef Per Arne Holman til Dagens Medisin.

Store variasjoner mellom sykehus
Nylig omtalte Dagens Medisin nasjonale tall for andre tertial i år på kvalitetsindikatoren «utsettelse av planlagte operasjoner».

De første tre månedene i år ble 5,5 prosent av alle planlagte operasjoner på landsbasis avlyst. Andelen varierte mye mellom sykehusene. Høyest andel hadde Finnmarkssykehuset med 13 prosent og OUS Rikshospitalet med 11,5 prosent.

I denne statistikken stod Lovisenberg Diakonale Sykehus med en strykningsandel på 4,9 prosent.

Høyere reelt tall
Den interne gjennomgangen ved Lovisenberg viste derimot at 8 prosent av planlagte operasjoner ble strøket. Sykehuset har bare planlagte operasjoner og unngår dermed at øyeblikkelig hjelp-pasienter må prioriteres fremfor planlagte operasjoner.

– Vi burde da kanskje vært best av alle i å unngå strykninger. Realiteten er at også vi ligger over landsgjennomsnittet, sier Holman.

Forbedringspotensial
Sykehuset avlyste selv 68 operasjoner ut fra manglende indikasjon for operasjonen. 29 operasjoner ble strøket ut fra medisinsk begrunnelse, mens manglende utredning var forklaringen ved 9 avlyste operasjoner.

– Utsatte operasjoner som skyldes forhold som sykehuset vårt selv rår over, som manglende operatør, manglende forberedelser og kapasitetsproblemer var årsaken i kun 16 tilfeller og utgjør en andel på kun 2 prosent av de 583 strykningene, poengterer Holmann og legger til:

– Vi som sykehus kan selvfølgelig også bli bedre, som å sikre at vi har ledige operasjonsstuer og ikke mangler personale eller utstyr. Vi kunne også dobbeltsjekket alle ferdig utredede pasienter henvist fra andre spesialister, men det har jo også en pris og er neppe verdt det.

Avhengig av definisjon
Ifølge Holman setter Helsedirektoratet i sin beskrivelse av kvalitetsindikatoren grensen for hva som defineres som avlyst planlagt operasjon til antall strykninger dagen før.

– Ved målinger tolker vi det som klokken 0800. På et eller annet tidspunkt må vi si at operasjonsprogrammet er fastsatt, og at alle endringer etter det kalles strykning, mens alt før det kalles replanlegging. Hvor tett opptil er det rimelig å sette cutoff for replanlegging? Det er et aktuelt spørsmål, og jeg tror det er usikkerhet rundt hvordan strykninger måles. Sykehusenes tall er kanskje ikke helt sammenlignbare før dette tidspunktet blir avklart. De store variasjonene mellom sykehusene skyldes nok også ulik grad av innsats for å tette hullene i siste liten, mener Holman.

Utnyttelsesgrad som mål
Dersom Lovisenberg ikke hadde godkjent operasjonsprogrammet før klokken 1600 dagen før operasjon, ville andelen avlyste operasjoner vært cirka 6 prosent.

– Forskjellen mellom 8 prosent strykning og 6 prosent strykning er huller i programmet vi klarte å fylle ved å ringe til pasienter på mindre enn en dags varsel, som stod på venteliste. Dette viser noe av potensialet for forbedring, sier kvalitetssjefen.

– Et annet mål som burde vært knyttet til strykninger er utnyttelsesgraden av operasjonsstuer. Selv om vi har høy andel strykninger etter kl 08, arbeider vi intenst med å fylle hullene helt frem til kvelden før. På den måten greier vi å ha høy utnyttelsesgrad til tross for høy andel strykninger.