Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Akademikerne frykter at virksomheter under økonomisk press kan tøye grensene slik at ordningene blir uforsvarlige. Spekter hevder at virksomhetene er ansvarlig for pasientsikkerheten. Det er et riktig utgangspunkt, men ikke hele bildet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen

GJENNOMSNITTSBEREGNING av arbeidstiden er et tema ikke mange engasjerer seg i, men som er praktisk viktig i sykehusene. Kort sagt innebærer det at avtalt arbeidstid fordeles ujevnt.

Nedenfor skal jeg gi en innføring i hva dette dreier seg om, med et juridisk bakteppe.

FLEKSIBILITET – OG VERN. Bestemmelsen om gjennomsnittsberegning finnes i arbeidsmiljøloven §10–5, og fremstår som ganske kronglete. Her finner man blant annet regler om hvordan arbeidstiden kan plasseres per dag, uke og år. Bestemmelsen er ment å balansere behovet for fleksibilitet i forhold til driften og vern av den ansatte. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden innebærer at det varierer hvor mange timer arbeidstaker jobber per uke, men at det gjennomsnittlige timetallet blir som avtalt per dag/ uke.

De alminnelige grensene i arbeidsmiljøloven er bare et utgangspunkt i sykehusene. Gjennom bruk av tariffavtaler kan partene i betydelig utstrekning avtale avvik. De grensene Spekter og Legeforeningen har avtalt for sykehusene, ligger langt utenfor arbeidsmiljølovens alminnelige grenser.

KOMPLISERT. Gjennomsnittsberegning innebærer altså at arbeidstaker jobber lengre dager/uker i noen perioder, og kortere/fri i andre. Med andre ord sikrer gjennomsnittsberegning en mer fleksibel arbeidsbelastning i samsvar med virksomhetens behov. Men samlet sett skal arbeidstaker ende med et bestemt timetall som samsvarer med de avtaler som er inngått. Fleksitid er en enkel form for gjennomsnittsberegning: Man jobber en time mer en dag, en time mindre en annen. På sykehus er dette mer komplisert.

Dersom arbeidsmiljøloven følges, vil uketallet være 40, men de fleste tariffavtaler har 37,5 timer per uke. For leger på sykehus som går vakter, er utgangspunktet et timetall på 35,5 timer per uke. De som går vakter, har altså krav på et lavere timetall per uke. Men dette uketimetallet er høyere for legene, de kan pålegges å jobbe 38 timer per uke, altså 2 ½ time lengre enn det loven legger opp til. Dette har grunnlag i den kollektive avtalen mellom Spekter og Legeforeningen.

I tillegg kan det avtales ytterligere utvidet arbeidstid, slik at mange leger jobber rundt 44 timer per uke. Skal arbeidstiden gjennomsnittsberegnes over en periode, skal man altså ende på det avtalte timetallet, for eksempel 44 timer per uke.

VAKTLENGDE. I utgangspunktet har arbeidsmiljøloven bestemmelser om hvor mye arbeidstaker kan arbeide per dag og uke. For eksempel er det ikke anledning til å arbeide mer enn ti timer per dag basert på individuell avtale. For mange sykehus vil det bli uhensiktsmessig drift hvis legene ikke jobber lengre vakter. Noen arbeidstakere vil også ønske lengre vakter, både fordi det kan begrunnes i faglige hensyn, slik som god kontinuitet i pasientbehandlingen, samt at den sosiale belastningen for den enkelte kan bli lavere ved at antallet vakter begrenses.

Enkelt sagt kan man si at desto lengre vakter, desto færre blir det av dem.

RULLERENDE PLANER. For leger i sykehus følger man arbeidsplaner som angir når legene skal arbeide. Arbeidsplanen tar de aller fleste steder utgangspunkt i antallet leger i vaktsjiktet. Her kommer begrepet rullerende planer inn. Dersom det er syv leger i vaktsjiktet, blir tjenesteplanen syvdelt, og det vil variere hvor mange timer man arbeider i ulike uker.

I uker hvor det er stor vaktbelastning, kan det være opp mot 60 timer. Siden legen skal ha et uketall som er lavere enn 60 timer, må nødvendigvis noen uker ha lavere timetall, helt ned mot null timer.

Når det snakkes om hvor mange timer den enkelte har i arbeidsplanen, er det altså basert på en gjennomsnittsberegning av antallet uker i tjenesteplanen, i dette tilfellet syv uker. Når 7 ukers perioden er over, starter man på nytt etter samme mønster.

KONFLIKTEN. Det er denne praksisen Spekter ønsker å endre. Spekter ønsker å planlegge inn alt fravær, slik som kurs og ferie. For å få dette til, mener Spekter at man må kunne legge opp til en annen gjennomsnittsberegning enn antallet leger i vaktsjiktet. De tillitsvalgte har påpekt at dette vil gi arbeidsgiver en for stor grad av styringsrett, og vist til at det teoretisk da kan pålegges 38 såkalte 60-timersuker på rad.

En slik arbeidsordning ville nok stride mot både arbeidsmiljøloven og helsepersonelloven, og en slik fortolkning av dagens arbeidstidsbestemmelser vil løse opp de mekanismene som i dag oppleves som viktige for å sikre legene kollektivt vern og forsvarlige arbeidstidsordninger.

Akademikerne frykter at virksomheter under økonomisk press kan fristes til å tøye grensene slik at ordningene blir uforsvarlige. Spekter hevder at det er virksomhetene som er ansvarlig for pasientsikkerheten. Det er jo et riktig utgangspunkt, men ikke hele bildet. Legene selv har delansvar for at arbeidet er forsvarlig etter helsepersonelloven § 4. Forsvarlighetskravet gjelder også arbeidstidsordninger.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2016

Powered by Labrador CMS