BLIR STORTINGSKAMP: Bent Høie (H) og Kjersti Toppe (Sp) fotografert under Helsedebatten på Arendalsuka i sommer. Toppe utfordrer Høie på protonsaken i årets statsbudsjett. Foto: Lasse Moe

– Jeg tror regjeringen vil gå på en smell

Kjersti Toppe (Sp) varsler omkamp for samtidig utbygging av to protonsentre i Norge.  

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I statsbudsjettet for 2017 ble det klart at regjeringen går inn for utbygging av ett protonsenter i Norge. Dette strider mot ekspertgruppens anbefaling om å starte utbygging både i Oslo og Bergen.

Les også: Skuffelse i Bergen

«De regionale helseforetakene får i oppdrag å planlegge for ett senter innen 2022», heter det i budsjettet.

Regjeringen sier altså ikke eksplisitt hvor senteret skal ligge, men alt tyder på at det vil bli lagt til Radiumhospitalet i Oslo, med mindre regjeringen går mot ekspertenes tilråding ved en slik ettsenter-løsning.

– Ser ikke lenger enn Oslo
– Dette blir det kamp om i Stortinget, sier Kjersti Toppe (Sp), som er første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Fakta om protonterapi

* Protonbehandling er en type strålebehandling som er mer presis enn den konvensjonelle behandlingen. Ved at strålingen tilpasses bedre til kreftvevet blir det gitt mindre stråling til det friske omkringliggende vevet. Fordi behandlingen er mer skånsom er den spesielt godt egnet for barn og unge ved at de får mindre senvirkninger.* Flere internasjonale studier indikerer at 10-17 prosent av pasienter som får strålebehandling i dag vil ha bedre nytte av protonbehandling.* I 2015 var det i underkant av 50 nordmenn som fikk protonbehandling i utlandet, hovedsakelig i Tyskland og USA.* Da Jonas Gahr Støre (Ap) var helseminister besluttet han å satse på fire norske protonanlegg – ett i hver helseregion. Etter regjeringsskiftet og to nye utredninger ble tallet på anlegg redusert til ett eller to. I statsbudsjettet for 2017 bevilges 75 millioner kroner for å planlegge byggingen av ett senter innen 2022.* Sverige startet behandlingen ved ett senter i Uppsala i fjor, mens Danmark har et nasjonalt anlegg under bygging i Århus. England bygger to anlegg, mens Nederland har flere anlegg under planlegging og bygging.

Toppe påpeker at regjeringen i budsjettet ikke har gitt noen begrunnelse for hvorfor ett senter er valgt.

– Det er veldig spesielt og overraskende at Bent Høie og Erna Solberg prioriterer Oslo, på tross av faglige tilrådinger om at to sentre, ett i Bergen og ett i Oslo, er det som er mest hensiktsfullt. Igjen ser regjeringen ikke lenger enn Oslo, og dette vil Senterpartiet ha omkamp om i Stortinget, sier Toppe.

– Venstre og KrF har et betydelig ansvar. Jeg forventer at dette får en grundig behandling i Stortinget. Jeg tror dette er en sak hvor regjeringen vil gå på en smell, sier hun.
Høie: Ikke nei til Bergen
Helseminister Bent Høie (H) sier regjeringen ikke har bestemt hvor det første senteret skal bygges. 

– Det er ikke riktig at statsbudsjettet innebærer nei til protonsenter i Bergen. Regjeringen har ikke tatt stilling til hvor det første senteret som skal være klart i 2022 skal bygges. Det som skjer nå er at det bevilges 75 millioner til videre planlegging samtidig som vi avklarer betingelsene for byggingen. Helseregionene vil få 30 prosent statlig tilskudd og 70 prosent statlig lån. Nå må eierskapet til dette prosjektet flyttes til helseregionene slik som er vanlig. Først da får regjeringen et godt nok beslutningsgrunnlag til å velge sted og rekkefølge, sier Høie.

Mer utredning
– Hva er årsaken til at dere går inn for ett senter heller enn to?

– Vi har ikke tatt stilling til om det skal bli ett eller to senter, det vi har bestemt er at regionene skal planlegge for at ett senter skal være i ferdig i 2022, så må vi komme tilbake til om når og eventuelt om det skal fases inn senter nummer to når vi får utredningen fra regionene.

– Hvorfor har ikke regjeringen tatt stilling til det viktige spørsmålet om hvor senteret skal ligge?

– Det viktigste spørsmålet er ikke hvor sentrene skal ligge. Det er allerede avklart at det blir enten Oslo eller Bergen, ved ett senter eller begge steder med to. Det som blir avklart nå et at de første direkte pengene er foreslått for den nødvendige videre planleggingen og at rammebetingelsene for byggingen er avklart. Det var viktigst nå for å komme videre. Det er først når denne jobben er gjort vi har grunnlag for å velge rekkefølge og eventuelt antall sentre, sier Høie.

En milliard mer
I konseptrapporten fra RHF-ene er ett senter i Oslo estimert til å koste 1,7 milliarder kroner, mens to senter ville kostet 2,9 milliarder kroner – altså drøyt én milliard kroner mer. Toppe mener likevel at dette er riktig prioritering.

– Dersom målsetningen er at dette skal bli et tilbud over hele landet, tror jeg ikke sluttsummen blir så forskjellig. Det er en dyrere engangskostnad akkurat nå, men på sikt vil man kunne spare penger. Vi må ikke se oss blind på pengene i en oppstartsfase. Med to senter får man etablert struktur som vil ha stor betydning de neste 50 årene. I et slikt langsiktig perspektiv er det uhensiktsmessig å kun ha denne kompetansen ett sted, sier Toppe.

Hun mener Bergen er godt rustet.

– Dette er en sak det har vært jobbet med i mange år, og Bergen er godt forberedt på å være et kompetansemiljø sammen med Radiumhospitalet. Dette er fremtidens behandling og da er det veldig kortsiktig å bare satse på det ene senteret, mener Sp-politikeren.

Powered by Labrador CMS