Foto:

– Ansatte ikke godt nok kjent med varslingsrutiner

– Det er ønskelig at ansatte i OUS melder fra og varsler, sier HR-direktør Morten Meyer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

En fersk Fafo-undersøkelse om varsling og ytringskultur på Oslo universitetssykehus som legges frem torsdag er en av tre undersøkelser om varsling og ytringskultur i norsk arbeidsliv.
Les også: Halvparten varsler ikke
Den viser blant annet at 25 prosent av de spurte, svarer at de møtes med uvilje fra leder om de kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben. Videre svarer kun en liten andel at de føler seg fri til å svare pressen på henvendelser.
- Ønskelig at ansatte varsler
Morten H.Meyer, som er direktør for HR og personal ved OUS, sier han vil gå nøye gjennom hele rapporten, men svarer foreløpg følgende til overnevnte funn i undersøkelsen:  

– Det er ønskelig at ansatte i OUS melder fra og varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten slik at vi kan forbedre oss. Rapporten tilsier at ansatte ikke er godt nok kjent med våre rutiner for varsling og muligheten for å ytre seg i offentligheten.

 – Vi vil nå gjennomgå rapporten nøye og sammen med ledere, tillitsvalgte og vernetjeneste diskutere forbedringstiltak. Rapporten vil også bli behandlet og fulgt opp i sykehusets arbeidsmiljøutvalg.

Forskerne i rapporten skriver i undersøkelsen:

 «Vi har bedt arbeidstakerne ved OUS vurdere ulike påstander knyttet til toleransen for eksterne ytringer der de jobber. I spørreundersøkelsen ble det understreket at vi sikter til ytringer som ikke bryter den lovpålagte taushetsplikten. Det mest slående er de store andelene som har svart «ikke sikker» på de ulike påstandene. Vi har ingen god forklaring på hvorfor det er slik, men andelene er langt høyere enn hva vi har funnet i tidligere undersøkelser. En forklaring kan imidlertid være knyttet til den offentlige diskusjonen om toleransen for eksterne ytringer ved OUS. Dette kan ha fått arbeidstakere til å tvile på hvor stor eller liten grad av aksept det faktisk er for denne type ytringer.»
Videre heter det:

«Når det gjelder påstanden om man føler seg fri til å besvare spørsmål og henvendelser fra pressen, er andelen som er helt eller ganske enige, kun 11 prosent. Nesten halvparten er helt eller ganske uenige, mens fire av ti er usikre eller svarer verken/eller. Vi ser også at det er en beskjeden andel (15 prosent) som er helt eller ganske enige i at toppledelsen verdsetter at ansatte deltar i den offentlige debatten.

Over halvparten av respondentene er ikke sikre på om ansatte blir irettesatt av over-ordnede når de uttaler seg offentlig, og andelen som svarer verken/eller, er 11 prosent. Her er andelen som er helt eller ganske uenige, noe større enn de som er helt eller ganske enige – 25 versus 13 prosent. Når det gjelder påstanden «Toppledelsen begrenser mine muligheter til å ytre meg offentlig av hensyn til virksomhetens omdømme», er det omtrent like mange som er helt eller ganske uenige (22 prosent) og helt eller ganske enige (24 prosent). Også i den siste påstanden, «Mine muligheter til å offentlig omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blir begrenset av mine overordnede», er det omtrent like mange som er helt eller ganske uenige, som helt eller ganske enige»

Powered by Labrador CMS