FIREBARNSFAR: – Når man har to barn, er det kaos uansett, så da spiller det egentlig ingen stor rolle at man får nummer tre eller fire, sier røntgenlege Gregor Jarosch-von Schweder. Her sammen med kona Lindy Jarosch-von Schweder og barna Lise-Lotte (10), Frederik (19) i uniform, Kristoffer (17) og Henrik (14 år, stående bak). Foto: Unni Skoglund

Mannlige leger blir fedre til mange

Nesten halvparten av mannlige leger blir fedre til tre eller flere barn. Dette gjelder bare 27 prosent av norske menn i befolkningen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Røntgenlege Gregor Jarosch-von Schweder har fire barn i alderen fra 10 til 19 år.

Leger i Norge har tradisjonelt fått mange barn, viser tall fra Legekårsundersøkelsen i 1993. Også i dag får legene flere barn enn snittet. Spesielt gjelder dette for mannlige leger.
Statistisk sett blir en mannlig lege far til 2,26 barn, mens snittet blant norske menn er på 1,58, viser tall fra SSB.
Kvinnelige leger får 2,07 barn, mens snittet blant kvinner er 1,76.


Mannlige leger får flest barn
I Legepanelet i 2014 spurte Legeforskningsinstituttet (Lefo) et representativt utvalg av norske leger om hvor mange barn de har.
– I alle alderskohorter ser vi at barnetallet for mannlige leger er høyere enn for kvinnelige, sier seniorforsker Judith Rosta ved Lefo.
Hele 46,1 prosent av de mannlige legene har tre eller flere barn ved 45 års alder. Til sammenligning er bare 27,1 prosent av norske menn i befolkningen er like produktive.
Blant kvinnelige leger får 39,4 prosent tre eller flere barn. Også dette er over snittet for norske kvinner.


Fire barn i løpet av åtte år
Gregor Jarosch-von Schweder er røntgenlege ved Curato røntgen i Trondheim. Han og hans kone Lindy Jarosch-von Schweder, som også er lege, har fire barn, som kom i løpet av åtte år.
– Jeg har ingen forklaring på at vi mannlige leger ligger så høyt på statistikken når det gjelder antallet barn. Men jeg kjenner mange leger som har minst tre barn, så det kan nok stemme, sier han.
At de selv fikk fire barn, mener han er litt tilfeldig.
– Det skjedde bare. Når man har to barn, er det kaos uansett, så om man får nummer tre eller fire spiller egentlig ingen stor rolle, mener Jarosch-von Schweder.


Småbarn og turnus
Legeparet fikk to barn i studietiden og to barn etter at de hadde begynt å jobbe. I småbarnstiden jobbet han ved Ålesund sykehus og ved St. Olavs Hospital.
– Å ha småbarn under turnus, var stressende. En del av årsaken til at jeg søkte meg til det private, var at jeg slipper vakter. Det er en fordel når man har så mange barn, påpeker Jarosch-von Schweder, som opprinnelig er fra Tyskland.
Tall fra Legeforskningsinstituttet viser at norske leger får flere barn enn leger i Tyskland, og at en større andel tyske leger er barnløse.
– Ville du ha fått fire barn dersom du hadde bodd i Tyskland?
– Det blir spekulasjoner, men det er større press i Tyskland. Jeg vet fra venner at arbeidsbelastningen er stor. De har heller ikke like gode ordninger som Norge for barnehage og SFO. Det er lettere å organisere hverdagen her.
Han tok ut full pappaperm med de to barna som kom mens han var i jobb.
– I Tyskland har jeg inntrykk av at mange kvier seg for det. Jeg har også opplevd stor velvilje når jeg har hatt sykt barn.


Usikker årsak
Ut ifra dataene kan ikke forskerne slå fast hvorfor norske mannlige leger er så barnerike, eller hva kjønnsforskjellen kommer av.
En mulig årsak til det siste kan imidlertid være at kvinner fortsatt tar mer ansvar hjemme med barna, og at dette gjør det vanskeligere å kombinere karriere med mange barn.
– Våre data viser at flere kvinnelige leger enn mannlige er i deltidsstillinger, og at de har kortere arbeidsuker når de jobber fulltid. Disse tallene kan indirekte tyde på at kvinnelige leger tar mer av ansvaret hjemme med barn, sier Rosta.
– Kan det hende at mannlige leger gifter seg flere ganger og får flere kull?
– Vi har ikke eksplisitte data om antallet ekteskap og antallet barn per ekteskap blant mannlige og kvinnelige leger, sier Rosta.


Få barnløse leger
Ved 45-årsalderen er det også langt færre mannlige leger som er barnløse enn i den mannlige befolkningen forøvrig.
– Bare 8,6 prosent av mannlige leger er barnløse, mens dette gjelder for 23 prosent av den mannlige befolkningen, sier Rosta.
6,1 prosent av kvinnelige leger er barnløse, og 12,8 prosent av den kvinnelige befolkningen.
Kjønnsforskjellen i antallet barn er mindre for leger som er 45 år og yngre.
– Dette kan henge sammen med at yngre leger i større grad har kolleger som ektefeller eller samboere. Enkelte studier tyder på at likedeling av barneomsorg er større mellom leger i par enn for andre leger.


Kvinner venter med barn
Kvinnelige leger under 36 år har færre barn enn gjennomsnittet.
– De dataene vi har, både fra 2014 og fra 1993, viser at yngre kvinnelige leger i gjennomsnitt får færre barn enn tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. De utsetter å få barn noen år, trolig på grunn av lang utdanning, turnustjeneste og et ønske om å etablere seg i legeyrket først, sier Rosta.
Det å gå inn i et spesialiseringsløp, kan også ha betydning.


Flere enn europeiske kolleger
Norske leger har flere barn enn leger i en del andre europeiske land. I Tyskland er 28 prosent av de kvinnelige og 17 prosent av de mannlige sykehuslegene barnløse ved 45-årsalderen.
– En forklaring på at norske leger får flere barn, kan være bedre rammebetingelser i Norge sammenlignet med flere andre land, som for eksempel Tyskland: Blant annet svangerskapspermisjonsordning, permisjon med lønn, barnehageplasser og bedre mulighet til å kombinere yrkesliv og barn, påpeker Rosta.

Powered by Labrador CMS