Vet ikke hva 49.651 pasienter venter på

I tertialrapporteringen til Helse Sør-Øst RHF for første tertial 2016 kommer det frem at 49.651 pasienter – per april i år – har såkalt «åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt». Dette betyr i klartekst at helseforetaket ikke vet om pasientene skal ha behandling eller ikke, eller hvor mye det haster for dem som venter på behandling.

Interne lister
Dagens Medisin har siden i vår satt søkelyset på sykehusenes køer – og avdekket at sykehusene opererer med to typer ventelister: Én intern som ikke vises frem for offentligheten, og én offentlig som viser et mindre antall på venteliste enn det i realiteten er.

Ifølge Alice Beathe Andersgaard, som er direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst, er det ikke sikkert man greier å få avklart hva de nær 50.000 pasientene venter på.

– Da vi begynte prosjektet «Glemt av sykehuset» våren 2012, hadde vi 185.000 pasienter i denne kategorien. Vi antar at mange av pasientene som er i denne gruppen nå, ikke skal tilbake på sykehuset, sier Andersgaard.

Dugnad?
Hun sier det ofte er tilfelle at pasientene har flere henvisninger der én eller flere skulle ha vært avsluttet, uten at dette er gjort i det administrative systemet.

– Det som er viktigst å bringe på det rene, er hvilke pasienter som skal ha ny time. Dette må ha kontinuerlig oppmerksomhet i den enkelte avdeling, fastslår Andersgaard.

– Kan ikke dette gjøres på dugnad, i en større innsats?

– Det er gjennomført dugnader mange ganger. Utfordringen er å få til varige, gode arbeidsprosesser, og oppfølging av resultater. Alle behandlere må påse at informasjon om hva som skal skje videre med pasienten, blir riktig håndtert i det pasientadministrative systemet. Her er godt samarbeid med sekretærene viktig. Det er behov for gjentakende opplæring for alle som håndterer henvisninger. Det er nær tre millioner polikliniske konsultasjoner årlig, poengterer hun.

«Planlegging»
– Det er også viktig med planlegging. Dersom en pasient som skal tilbake på kontroll, kan få en ny time i hånden når han eller hun forlater sykehuset, unngår man at pasienten havner i kategorien med pasienter uten såkalt ny kontakt. Og man slipper usikkerheten og «ryddingen» i etterkant. Uansett er det avgjørende med interne kontrollrutiner og kontinuerlig oppmerksomhet på gode arbeidsprosesser og registreringspraksis.

Forbedringsarbeid
– Vi fortsetter forbedringsarbeidet, men selve prosjektet «Glemt av sykehuset» er avsluttet.

Ifølge Andersgaard må det tas ut rapporter av det pasientadministrative systemet for å finne den aktuelle avdelingen, seksjonen og/eller fagområdet som har ansvar for pasienten.

– Så må sekretæren, i samråd med behandler, føre inn i systemet hva som skal være videre oppfølging av pasienten. Det kan da være at vi finner at det dreier seg om en pasient som har født, og som derfor er «ferdigbehandlet» og ikke skal ha noen videre oppfølging. Eller som nevnt, at det er opprettet flere henvisninger og at én eller flere skulle ha vært avsluttet. Da må dette føres riktig inn i systemet.

«Lener oss ikke tilbake»
– Det aller viktigste er å finne de pasientene som skal ha ny kontakt, enten i form av en telefonhenvendelse eller et nytt oppmøte. Det er derfor den indikatoren vi benytter, er så viktig: Den gir grunnlag for å gå dypere inn i systemet og hente ut kontrollrapporter for å sikre at pasientene blir fulgt opp på en god måte. Dette gjøres, og det må stadig gjentas.

– Vi ser at tallene skulle ha vært lavere, og vi etterspør forbedringer i de faste oppfølgingsmøtene. Det går riktig vei, men vi lener oss ikke tilbake i dette arbeidet.

Andersgaard er av den oppfatning at hun med svarene over har besvart følgende spørsmål som Dagens Medisin stilte henne:

1) Om man brukte prosjektet «Glemt av sykehuset» for å få ned antallet fra 185.000 til rundt 50.000 slik det er nå, hvorfor kan man ikke bruke samme metode til å få kontroll på hva som skjer med denne «resten» av pasienter som fortsatt er glemt av sykehuset?

2) Hva er det som helt konkret gjøres for å finne ut av hva hver enkelt av alle disse pasientene venter på/alternativt ikke venter på?

3) Selv om dere antar at mange av disse ikke skal tilbake til sykehuset, må man jo anta at et betydelig antall faktisk venter på kontroll (etter for eksempel kreftsykdom) og lignende? Hva tenker dere om dette?

4. Hvorfor ber dere ikke hvert enkelt sykehus, og hver enkelt avdeling, om å finne ut av hver og én av pasientene?

Torgeir Micaelsen (Ap): – Enda et eksempel på ventelistekaoset

– Dette er dessverre et nytt eksempel på at man får resultater der man har oppmerksomhet, sier Torgeir Micaelsen (Ap).

Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen, stilte spørsmål i Stortinget til helseminister Bent Høie (H) om de 49.651 pasientene. Han mener tallene er et «nytt eksempel på at tilstanden for ventetider og kø ikke er like rosenrød som helseministeren liker å fremstille det som».
Les svaret fra Bent Høie (H) her.

– Fra før vet vi at over 80.000 pasienter ikke blir tatt hånd om av sykehusene på Østlandet innen fristene sykehuset selv har lovet, sier Micaelsen, som viser til den tidligere omtalte «skjulte» sykehuskøen.

«Demp selvskrytet»
– I tillegg kommer 50.000 pasienter som sykehusene ikke engang vet om skal ha videre oppfølging. Dette viser at regjeringen må dempe selvskrytet og aktivt bidra til at arbeidet med dette gjenopptas, sier Micaelsen.

– Det er mye som tyder på at mange i denne «kategorien» pasienter ikke lenger har behov for oppfølging – eller blir fulgt opp av sykehuset på annen måte. Det hjelper lite når vi ikke vet med sikkerhet. Dersom det bare er en håndfull pasienter som har alvorlige tilstander som er «glemt» av sykehuset, er dette ikke bra, mener Micaelsen.

Fremmer nytt forslag

– Dette er dessverre et nytt eksempel på at man får resultater der man har oppmerksomhet. Høyre og Frp har lenge vært svært opptatt av at sykehusene skal levere gode resultater på fristbrudd og at ventetid og antall i kø til første kontakt med sykehuset skal være kortest mulig. Dette har gitt resultater. Men det er ikke åpenbart hva slags nytte for pasientene kort tid til første møte med sykehuset gir, dersom «køen» og «ventetiden» er lang og uoversiktlig på innsiden av sykehuset – i en kø som til nå ikke har vært kjent i offentligheten, sier han.

Micaelsen mener sakene viser at det er behov for et nytt og ubyråkratisk digitalt verktøy for å måle og vise reell ventetid, og varsler at Ap vil fremme forslag om dette i Stortinget.

– Jeg håper regjeringen også er på dette sporet, sier Micaelsen.