Nye retningslinjer for diabetes klare

Den nye retningslinjen er lagt ut på Helsedirektoratets sider.

Legene får blant annet flere og dyrere medikamenter å velge i som andrevalg etter metformin.

– Det er nå fem ulike grupper medikamenter å velge mellom som likeverdige andrevalg etter metformin; sulfonylurea, DPP-4-hemmer, SGLT2-hemmer og GLP-1-analog, sier professor Kåre I. Birkeland ved Oslo universitetssykehus, som har hatt en sentral rolle i arbeidet med å utforme retningslinjene.

Endring fra utkastet
Dette innebærer en endring sammenlignet med utkastet til retningslinjer som kom i vår.

– GLP-1-analogene er løftet opp. En ny studie som kom i sommer, av liraglutid, bekrefter sikkerheten av legemiddelet. Studien viser også at medikamentene reduserer risikoen for hjerte- kar-sykdom, sier Birkeland.

Både lixisenatid og liraglutid er trukket fram av GLP-1-analogene som naturlige andrevalgs-legemidler.

Trekker fram bestemte legemidler
Innenfor de andre legemiddelgruppene er SGLT2-hemmeren empagliflozin trukket spesielt fram, sulfonylureaet glimepirid, DPP-4-hemmeren sitagliptin og basalinsulin.

– Vi foreslår at legene velger disse bestemte legemidlene, men dette er en svak anbefaling, sier Birkeland.

Han påpeker at refusjonsreglene foreløpig ikke er helt i tråd med anbefalingene.

– Våre anbefalinger står uavhengig av refusjonsreglene, sier han.

Mange valg
– Det er mange medikamenter å velge mellom for fastlegene, kan det være forvirrende?

– Ja, det er et bredt spekter, og det kan være vanskelig å velge. Vi anbefaler 5-6 ulike medikamenter, og det er 25 på markedet, så vi håper likevel det kan hjelpe noe. Vi har ikke grunnlag i forskningen for å si noe mer enn det vi gjør i retningslinjene, sier Birkeland.

I tillegg står det en del om fordeler og ulemper med medikamentene i retningslinjene, slik at fastlegene kan ta med pasientene i diskusjonen om valget av medikament.

Høyrisiko-pasienter
– For å forebygge diabetes og eventuelle senkomplikasjoner hos de som har fått sykdommen best mulig, må helsetjenesten komme tidlig inn, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet i en pressemelding.

Retningslinjen sier også at helsetjenesten skal vurdere å sette inn tiltak hos pasienter med høy risiko, for eksempel ved å anbefale livsstilsendringer og tett oppfølging.

For pasienter som har fått diabetes er det viktig at alle elementene i god diabetesbehandling inkluderes for å forebygge senkomplikasjoner. Retningslinjen har derfor fremhevet enkelte prosedyrer som bør gjennomføres i de faste legekontrollene, for eksempel undersøkelse av føtter, kontroll av nyrefunksjon og henvisning til øyelege.

Tett samarbeid
– Retningslinjen er utviklet i tett samarbeid med fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Disse vil også være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å gjøre retningslinjen kjent, sier Lie.

Han påpeker også at dette er første gang diabetesfeltet får en elektronisk retningslinje, og direktoratet håper det skal gjøre det lettere å ta den i bruk.