BEDRE INNSALG: – Vi må rett og slett bli flinkere til å selge inn hvilke dører en forskningsbakgrunn åpner, sier kreftprofessor og OUS-forsker Guro E. Lind, leder av Akademiet for yngre forskere. Foto: Aksel Kjær Vidnes/Forskerforum Foto:

Færre helsefagstudenter ønsker å bli forsker

– Den økte bruken av midlertidige stillinger er definitivt en utfordring innen forskningen. I tillegg er det viktig med tydeligere karriereveier for å sikre at forskerkarrieren skal være attraktiv, mener professor Guro E. Lind, leder av Akademiet for yngre forskere.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Snaue 20 prosent av de som fullfører en doktorgrad fortsetter med forsknings- og utviklingsarbeid. Guro E. Lind, UiO-professor, kreftforsker ved OUS og leder av Akademiet for Yngre forskere

Forskerforbundet har spurt 2000 mastergradsstudenter om interessen for en vitenskapelig jobb ved en høyskole eller et universitet.

Spørsmålet er stilt tre år på rad, og interessen for å bli forsker har ifølge Forskerforum vært dalende. Særlig gjelder dette helsefag.

I 2014 svarte 46 prosent av alle masterstudentene som deltok i undersøkelsen at en vitenskapelig jobb var interessant eller svært interessant. Andelen falt til 35 prosent i fjor og var 37 prosent for inneværende år, skriver Forskerforum.

Samtidig økte andelen som svarte at jobb i det offentlige var interessant eller svært interessant, fra 42 prosent i 2014 til 74 prosent i år.

Masterstudenter i helsefag utmerket seg med størst nedgang i andelen som ønsker en forskerkarriere, fra 67 prosent i 2014 til 55 prosent i fjor og til 38 prosent i årets undersøkelse.

Mer trygghetssøkende
Professor Guro E. Lind, kreftforsker ved Oslo universitetssykehus og leder av Akademiet for yngre forskere, synes ikke resultatene er overraskende. Hun mener det trengs flere faste stillinger.

– Den økte bruken av midlertidige stillinger er definitivt en utfordring innen forskningen. Men i tillegg til reduksjon av denne, er det viktig med tydeligere karriereveier for å sikre at forskerkarrieren skal være attraktiv, også for dagens ungdom. Tallene i undersøkelsen kan tyde på at ungdommen har blitt mer trygghetssøkende og vi må rett og slett bli flinkere til å selge inn hvilke dører en forskningsbakgrunn åpner, også innen andre sektorer, sier Guro E. Lind til Dagens Medisin.

Usikker vei
Hun legger til at dagens dilemma er at veien fram mot en forskerkarriere framstår som usikker.

– Snaue 20 prosent av de som fullfører en doktorgrad fortsetter med forsknings- og utviklingsarbeid, og kun cirka 30 prosent av de som fortsetter som postdoktorer ender i faste vitenskapelige stillinger – åtte år etter avsluttet grad.

– Selv om dette ved første øyekast kan virke avskrekkende, tyder det også på at hovedandelen av disse forskerne finner spennende stillinger i andre sektorer. Jeg tror det er viktig at man både fokuserer på, og legger til rette for dette under forskerutdanningen, sier Lind.

Drøyt halvparten faste
Forskerforum viser til at drøyt 56 prosent av de vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler har fast jobb. For ti år tilbake var andelen i overkant av 57 prosent.

I tillegg kommer midlertidige stillinger som doktorgradsstipendiater og postdoktorer, hvor det er naturlig med midlertidige kontrakter. Hvis disse inkluderes, ville den offisielle midlertidigheten vært på over 43 prosent.

Er bekymret
Leder av Forskerforbundet er bekymret for utviklingen med dalende interesse for å bli forsker.

– Vi er urolige over at tallene går nedover. Denne nedgangen er et signal man bør være oppmerksom på, uttaler Petter Aaslestad i Forskerforbundet til Forskerforum.

Powered by Labrador CMS