Tillitsvalgte på sidelinjen

Kronikk: Christian Grimsgaard, overlege ved håndseksjonen på ortpedisk avdeling og tillitsvalgt ved OUS

VI LEVER i en tid med vektlegging av individuell frihet og individuelle rettigheter. Men dette betyr på ingen måte at arbeidstakere er tjent med individuelle forhandlinger og avtaler med arbeidsgiver. Den enkeltes forhandlingsstyrke er forsvinnende liten. Kollektive ordninger sikrer individuelle rettigheter og individenes vern.

Industrialiseringen førte til behov for regulering av arbeidstid og organisering av arbeidstakerne. Den første arbeiderkommisjonen markerer starten på trepartssamarbeidet; sammensatt av myndigheter og arbeidslivets parter. Kommisjonen forberedte Fabriktilsynsloven (1892) med lovfesting av ti timers arbeidsdag.

Åtte timers arbeidsdag fulgte i 1918. Men opp igjennom historien har en rekke konflikter om arbeidstid endt i streik.

FLEKSIBILITET. Allerede under debatten om Fabriktilsynsloven ble kollektivt vern satt opp mot arbeiderens mulighet for utfoldelse. Man kunne ikke innføre reguleringer som kunne hindre «den frie norske mann» i å bestemme over egen arbeidstid». Dette ville være «fullstændig i strid med de bestrebelser for personlighetens frigjørelse i enhver retning, der er den moderne utviklingens høyt skattede særkjenne».

Argumentasjonen klinger kjent. Også i dag fremstilles individuelle avtaler og arbeidstidsordninger som moderne. Og som for mer enn 100 år siden til arbeidstakers gunst: Friheten skal komme den enkelte ansatte til gode ved større mulighet for fleksibilitet og tilpasset arbeidstid. Besnærende.

MAKTBALANSE. Men slett ikke alle arbeidsgivere beveger seg i mer fleksibel retning. Mange opptrer heller stadig mer koordinert og konsolidert med stivbente HR avdelinger. For arbeidstakerne er naturligvis fordeling mellom arbeidstid og fritid like viktig som tidligere.

Et arbeidstaker-fellesskap er like viktig. Kollektive ordninger og partsrepresentasjon bringer nå, som ved det forrige århundreskiftet, en maktbalanse mellom arbeidstaker og arbeidsgiversiden, og sikrer et felles vern.

PROBLEMATISK. Tilrådningene som Arbeidstidsutvalget fremmet i januar, illustrerer noe av problematikken.

Allerede ved oppnevningen av utvalget kunne man ane kontroverser under oppseiling. På tvers av tidligere praksis valgte man tilsynelatende å utelate partene fra utvalget. Arbeidsgiversiden må likevel kunne sies å ha vært godt representert, med HR-sjefen i Helse Vest samt en ansatt i Bergen kommune med ansvar for den omstridte lang-turnusordningen ved Ladegården sykehjem. Rundt bordet manglet bare arbeidstakerne.

PRESS. Blant Arbeidstidsutvalgets forslag finner vi at en ny gruppe skal kunne unntas arbeidstidsbestemmelsene i loven; de i delvis uavhengig stilling, altså mellomledere. Utvalget beskriver at avtale skal inngås, med arbeidstaker, allerede ved ansettelse. Nyansatte vil imidlertid ofte mangle kunnskap om den nye arbeidshverdagen – og kan settes under et betydelig press. Enten aksepterer du unntaket fra lovens vern, eller vi ansetter en annen.

Individualisering gir ikke nødvendigvis frihet til arbeidstaker, og tillitsvalgte levnes ingen innflytelse. Både individets rettigheter og partsforholdet svekkes.

Forslaget om økt adgang til gjennomsnittsberegning for turnusarbeidere i helsesektoren er et annet av utvalgets forslag som svekker arbeidstakernes innflytelse og vern. Med forslaget settes tillitsvalgte på sidelinjen i turnusplanlegging.

I GRØFTA. Leger i sykehus berøres ikke av utvalgets endringsforslag. Men strid rundt arbeidstid har ført tariffoppgjøret i grøfta.

Legene har i flere årtier vært unntatt deler av lovens arbeidstidsbestemmelser. Det kollektive partsforholdet og maktbalansen har i stedet vært ivaretatt ved tariffavtalte bestemmelser. Legene har hatt en felles grunnturnus på 38 timer hvor vaktene har inngått, med mulighet til individuelt og frivillig å avtale arbeidstimer ut over dette. Men en lang praksis over flere tiår, basert på en felles avtaleforståelse, er nå under press.

Med støtte fra Spekter mener enkelte arbeidsgivere at tariffavtalen kan leses på en annen måte enn partene har vært enige om. Tolkningen åpner for individuelle turnuser hvor vakthyppighet og timetall varierer betydelig. Fordi legene ikke omfattes av lovens vern, gir dette arbeidsgiversiden en frihetsgrad og mulighet for individualisering og forskjellsbehandling som savner sidestykke i moderne tid.

RISIKO FOR STREIK. Gjennomsnittsberegnet over 52 uker kan leger i sykehus pålegges 60 timers uker i strekk i store deler av året. Hvis en arbeidstaker blir fraværende, kan du pålegges å overta arbeidsbyrden med fire ukers varsel. Samtykke anses heller ikke nødvendig, verken fra arbeidstaker eller dennes tillitsvalgte. Krangler du? Vel, du kan få vakt i helgene fremover.

Frihetsgraden arbeidsgiver nå mener å ha oppdaget, forutsetter videreføring av et avtalebasert unntak fra lovens vern. Kun større fagforeninger anses å ha tilstrekkelig kompetanse til å inngå unntak fra vernebestemmelser i loven. Enighet mellom partene om hvordan unntakene skal innrettes, er en helt avgjørende forutsetning for at en ansvarlig fagforening kan inngå avtale på vegne av sine medlemmer.

Forhandlingene har altså ikke ført til enighet, og meklingsmannen tar over tidlig i september. Hvis partene ikke kommer til en løsning, står vi foran streik i norske sykehus. Nok en gang om det som er viktigst for alle arbeidstakere: Arbeidstid.