Behov for et løft

Allmennmedisin og samfunnsmedisin må fortsatt gå hånd i hånd på mange vis, men nå trenger samfunnsmedisinen ordninger som stimulerer til anvendt samfunnsmedisinsk forskning – med utgangspunkt i lokale forhold.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Dag-Helge Rønnevik, samfunnsmedisiner under spesialisering, praksiskoordinator i Helse Fonna og stipendmottaker NSDM

Helen Brandstorp, leder av Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) ved UiT – Norges arktiske universitet

Betty Pettersen, spesialist i samfunnsmedisin, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU og kommuneoverlege i Trondheim kommune

SAMHANDLINGSREFORMEN skulle handle om å forebygge mer, og reparere mindre. For å få dette til, trenger kommunene kunnskap om egen befolknings helse – og om hvordan lokale samfunnsforhold kan påvirkes for å bedre den. Vi mener derfor det er viktig å bygge opp – og styrke – den anvendte samfunnsmedisinske forskningen ute i kommunene.

I 2008 la en arbeidsgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedirektoratet frem rapporten Utvikling av kommunelegefunksjonen (1). Der ble det foreslått tiltak for å styrke samfunnsmedisinsk forskning. Disse tiltakene er i liten grad fulgt opp, og konsekvensen er blant annet at samfunnsmedisinske prosjekter må vinkles mot klinisk medisin for å få støtte fra det som i hovedsak er allmennmedisinske finansieringsordninger.

MER LOKAL KUNNSKAP. Samfunnsmedisin har sitt fokus på befolkningen – og ikke individet. Målbeskrivelsen for spesialiteten samfunnsmedisin (2) sier at samfunnsmedisinerne skal levere faglig begrunnede innspill i løpende beslutningsprosesser i samfunnet, både til folkevalgte, administrative og faglige fora. Sentralt for den kommunale samfunnsmedisineren er derfor å ha grunnleggende kunnskap om lokalsamfunnet og befolkningen man skal betjene, og om effektive tiltak og arbeidsmetoder.

Kommuner har imidlertid blitt kritisert for at de i for liten grad skaffer seg kunnskap om lokale forhold i folkehelsearbeidet (3). Vi mener at samfunnsmedisineren i større grad må bidra til kartlegging og analyse av sammenhengene mellom samfunn og helse/uhelse. Dette ses også i spesialistutdanningen, der det nå legges større vekt på forskningsmetodikk enn tidligere. Slik kan forskningsbaserte samfunnsmedisinere bidra til å styrke kommunenes folkehelsearbeid og utviklingen av gode helsetjenester.

VIND I SEILENE. Samfunnsmedisin og allmennmedisin har lenge vært regnet som «de primærmedisinske tvillingene» – etablert i 1984 som del av oppbyggingen av en sterk primærhelsetjeneste.

Forskning i allmennmedisin har hatt vind i seilene det siste tiåret. I løpet av 2006-07 ble Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) og de fire allmennmedisinske forskningsenhetene etablert. I tillegg kom de nasjonale kompetansesentrene for Legevaktmedisin, Distriktsmedisin og Antibiotikasenteret for primærmedisin, og senere Nasjonal forskerskole i allmennmedisin.

I perioden 2007–08 delte AMFF ut over 26 millioner kroner for å fremme og koordinere allmennmedisinsk forskning (4).

I SKYGGEN AV KLINISK MEDISIN. Alt dette har naturlig nok bidratt til å øke omfanget og kvaliteten på forskningen. I tillegg sikrer Allmennmedisinsk forskningsutvalg rikelig med småskalaforskning gjennom utdeling av allmennpraktikerstipend. Men samfunnsmedisin har ikke fått et tilsvarende løft, og i mangel på egne ordninger er samfunnsmedisinsk forskning i dag enten fraværende eller pakket inn som allmennmedisinsk forskning i småskala.

I HelseOmsorg21 [5] er kunnskapsløft i kommunene ett av hovedsatsingsområdene, og i tiden fremover er det behov for mer forskningsbasert profesjonsutøvelse. Men vi har et inntrykk av at det i dag gjøres for lite forskning av samfunnsmedisinere – i og sammen med kommunene. Finansiering av denne type forskning, inkludert doktorgradsarbeid, er svak og konkurrerer med dårlige odds mot klinisk forskning.

NØDVENDIG LØFT! Dersom samfunnsmedisin skal utvikle seg som fag og spesialitet, tror vi det er nødvendig å følge opp anbefalingene i rapporten fra 2008:

- Å utarbeide en handlingsplan som omfatter videreutvikling av samfunnsmedisinsk forskning som er relevant for kommunene.

- Å etablere et eget forskningsprogram for anvendt samfunnsmedisinsk forskning i regi av Norges forskningsråd.

- Å opprette et eget samfunnsmedisinsk forskningsfond.

Allmennmedisin og samfunnsmedisin må på mange måter fortsatt gå hånd i hånd. Men samfunnsmedisinen trenger nå egne ordninger som stimulerer til anvendt samfunnsmedisinsk forskning der befolkningsperspektivet, primærforebygging og helsefremming er i fokus, med utgangspunkt i lokale forhold.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Utvikling av kommunelegefunksjonen. Rapport fra Helsedirektoratet, 2008.
2) Målbeskrivelse for samfunnsmedisin. Den norske legeforening, 2015.
3) Med blikk for betre folkehelse. Rapport 4/2015 fra Helsetilsynet, 2014.
4) Aktivitetsrapport 2008-2009. Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF), 2010.
5) HelseOmsorg21 - Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet, 2015.

Powered by Labrador CMS