Mer legejobb med nye førerkort-regler

– Den nye forskriften innebærer at mer av sakkyndighetsarbeidet legges til fastlegene. Tidligere har fastlegene hatt en mindre rolle hvor man har henvist til spesialisthelsetjeneste og fylkesmenn. Nå blir fastlegenes rolle forsterket, det er jo tross alt fastlegene som kjenner pasientene best, sier Jan Magne Linnsund, konstituert divisjonsdirektør primærhelsedivisjonen i Helsedirektoratet.

Alle som skal søke om førerkort må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen. Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Det er disse helsekravene som nå er revidert.

– Den nye veilederen er mer spesifikk og stiller strengere krav på enkelte områder, blant annet er det lagt inn maksimaldoser for vanedannende medikamenter. Det er også tidssoner som for eksempel sier at pasienter med schizofreni, som ikke har hatt tilbakefall i løpet av tre måneder, kan få attest, sier Linnsund.

Mindre skjønn
Ifølge Linnsund, som selv er doktor, er den nye veilederen mer spesifikk og dermed enklere å bruke.

– Det blir mindre skjønn, og dermed likere behandling, påpeker divisjonsdirektøren.

Hittil har personer med en helsetilstand som kan påvirke kjøringen, kunnet søke om dispensasjon hos Fylkesmannen. Det har kommet om lag 18.000 slike søknader årlig. Endringen i helsekravene vil føre til mindre arbeid for fylkesmannsembetene som nå bruker cirka 50 årsverk på behandling av førerkortsaker.

Legeforeningen stiller seg bak
«Legeforeningen mener at utkastet til nye helsekrav er betraktelig bedre enn dagens regelverk», skrev Legeforeningen i en tidligere høringsuttalelse til forskriftsendringen.

– Vi støtter at fastlegen, som kjenner pasientens fysiske og psykiske situasjon, har bedre innsikt i hvordan pasienten fungerer i trafikken enn fylkesmannen, som aldri har møtt pasienten og bare sett dokumenter, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA).

Han påpeker at fastlegene nå får et større ansvar.

Kan bli krevende diskusjoner
– Har fastlegene tid til dette?

– Det kan bli mer jobb i enkelte saker, men mindre i de fleste sakene fordi skjemaet er bedre enn før. Jeg tror at de fleste vil ha kapasitet til å ta dette, og at det ikke blir så voldsom stor arbeidsbelastning. 

De kompliserte sakene kan bli mer krevende fordi man ikke lenger kan søke støtte fra fylkesmannen, påpeker allmennlege-lederen.

– Det kan nok bli noen diskusjoner mellom pasient og fastlege på legekontorene, sier Brelin, som påpeker at dette kan være en vanskelig situasjon.

– Dette er et kryss-press som man må være oppmerksomme på og håndtere på en god måte. Vi skal ta oss av pasienten, men har også ansvar for fotgjengere, bilister og syklister som ferdes ute på veiene, sier Brelin.

– Legene har alltid vært både behandlere og sakkyndige, og må greie å behandle de to rollene overfor samme pasient. Slik har det alltid vært, men nå er sakkyndighetsrollen forsterket, understreker Linnsund i Helsedirektoratet.

Pasientene må betale
I regi av fylkesmennene pågår det nå opplæring i bruk av det nye helseattest-skjemaet, og Helsedirektoratet skal gjennomføre en pilotundersøkelse før det skal tas i bruk fra 1. oktober.  

– Veilederen er et dynamisk dokument som det er lett å endre hvis man finner det nødvendig, sier Linnsund, som påpeker at Helsedirektoratet planlegger en rask evaluering.

– Ordningen må evalueres når vi ser hvordan dette utvikler seg, og hvor stort arbeidsomfanget blir for fastlegene.

Pasientene må betale for helseattesten. Tidligere var det en egen takst, men nå er det fri prisfastsetting, som betyr det er opp til fastlegen selv å avgjøre hva pasienten skal betale. Helsedirektoratet sier de foreløpig ikke har tenkt å endre på dette. Gjennomsnittpris i dag ligger på 500 kroner, ifølge opplysninger NFA har gitt til Helsedirektoratet.