Når medisinen er farligere enn trafikken

Per T. Lund, farmasøyt og administrerende direktør i Apotekforeningen
OMKRING 15.000 pasienter skades hvert år av legemidlene de bruker, og mange havner på sykehus. Trolig dør mer enn 1000 personer på grunn av feil bruk av legemidler. Men mens hvert trafikkdødsfall og hver trafikkskade telles nøyaktig og rapporteres jevnlig, er det ingen som vet eksakt omfanget av legemidlenes mest alvorlige bivirkninger.
UNDERRAPPORTERING. Det nærmeste vi kommer registrering av legemiddelskader i Norge, er bivirkningsrapporteringen som helsepersonell og pasienter kan sende til Statens legemiddelverk. Men det eneste vi vet sikkert om disse tallene, er at det er store mørketall og kraftig underrapportering.
Derfor er det viktig at det blir offentlig oppmerksomhet og debatt og bivirkninger og legemiddelskader, slik det var i NRK-programmet «Her og nå» 24. mai. Der bekreftet både helsemyndighet og forsker at de 179 rapporterte dødsfallene bare er toppen av isfjellet. Landsforeningen for hjerte-  og lungesyke (LHL) fortalte at mange pasienter er bekymret for å bruke medisinene sine på grunn av frykten for bivirkningene.
DE FLESTE ER TRYGGE. Det er viktig å understreke at de aller fleste har god nytte av trygge og velprøvde legemidler, og at det er en liten andel som faktisk dør eller blir alvorlig skadet av legemidler. Samtidig er det nødvendig at det blir tatt tak i de problemene som medisinene faktisk lager.
Det ville utvilsomt være nyttig å ha bedre kunnskap om hvor mange som faktisk skades eller dør av legemidler. Derfor må helsepersonell bli flinkere til å melde inn bivirkninger. Enda viktigere er det å sette inn tiltak som kan redusere antallet skader.
Det er ikke slik at det bare er bivirkningene som fører til helseskader. Vi som jobber i apotek, ser vel så ofte helseplager og sykdom fordi pasientene ikke bruker medisinene sine slik de har blitt enig med legen om. Som LHL peker på, er det mange som blir usikre på bruken eller bekymrer seg for bivirkninger, og derfor dropper medisineringen. Konsekvensene kan være vel så fatale som bivirkningene i seg selv.
APOTEKET. Sett fra farmasøytens ståsted i apoteket, bør særlig to tiltak settes inn for å redusere legemiddelskadene.
For det første må pasientene få bedre hjelp til å bli trygge på legemidlene de bruker. Det må være en lav terskel for å ta opp usikkerhet og engstelse med kvalifisert helsepersonell. Når du er ferdig hos legen og har fått resepten din, er det vanligvis lenge til neste gang du ser henne. Farmasøyten i apoteket møter du imidlertid hver gang du skal hente medisinene dine, og det er bare å stikke innom ved behov. Derfor kan apoteket være et godt sted å ta opp spørsmål du måtte ha om medisinene, bivirkninger du lurer på, eller bekymringer du måtte ha.
EN TRYGG START. For det andre kan det gjøres mer for at pasienter som starter med et nytt legemiddel, for eksempel en blodfortynnende medisin, kommer godt i gang med behandlingen, får innarbeidet gode rutiner, blir trygg på medisinen sin og raskt får avklart spørsmål om nye bivirkninger. Forskning fra andre land viser at veldig mange trenger en tettere oppfølging i starten for å få maksimalt utbytte av behandlingen sin. Denne oppfølgingen kan farmasøyten gi i de første ukene etter oppstart, hvis forholdene legges til rette for det.
Disse ganske enkle tiltakene alene løser ikke de viktige utfordringene som reflekteres i de 3.600 bivirkningsmeldingene som ble sendt inn i fjor, men de kan bidra til at mange færre må leve med eller frykte for bivirkninger. De kan rett og slett få et bedre og tryggere liv med medisinen.
Ingen oppgitte interessekonflikter