Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ernæringsterapi kan hjelpe mange

Vurdering av kosthold, blod- og urinprøver for antistoff og urinpeptider bør bli standard ved førstelinjebehandling av psykiske lidelser. Dette kan gi store innsparinger og bedre liv for mange.

Annons:

Merete Askim, ernæringsfysiolog, høgskolelektor emerita ved NTNU/HiST og leder av Norsk ProteinIntoleranse Forening (NPIF). Hun har bidratt i boken «Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner og samtaleterapi»
Gunn-Karin Sakariassen, ernæringsterapeut ved Balderklinikken i Oslo og nestleder i NPIF og foreningen Kostreform. Forfatter av «Diabetesboka: «Spis riktig og bli frisk» og «Frisk med lavkarbo: 100 oppskrifter».


PSYKISKE LIDELSER kan skyldes ernæringsrelaterte plager. Dette er sett ved schizofreni, bipolar lidelse, angst, depresjoner, autismespektret, ADHD, og andre nevropsykiatriske sykdommer. Til tross for stadig mer forskning på betydningen av ernæring finner vi ikke ernæringskompetanse med i team som arbeider med psykiske syke personer.

Vår erfaring er at for mange personer er psykiske lidelser en mangel på viktige næringsstoffer.

KOSTHOLDSVURDERING. Alle næringsstoffer trengs i hjernen, og ved psykiske lidelser er det mange som har problemer med kostholdet. Derfor må en kostholdsvurdering inn i førstelinjebehandlingen.

Prolinrike proteiner (fra gluten og kasein) er tungtfordøyelig og det dannes prolinrike proteinrester (peptider). Disse kan påvises i urin; og de kan krysse tarm-blod- og hjerne-barrieren der de kan gi psykiske lidelser hos disponerte personer. Deres effekt i hjernen kan hemmes av naloxon, en opioidreseptorantagonist. Dette forklarer at omlegging til et kosthold uten gluten/kasein kan gi morfinlignende abstinens. Peptidene fra gluten og kasein nevnes ofte som opioide peptider/exorfiner.

I tarmen vil peptidene stimulerer immunitetssystemet til antistoffene IgE (straks allergi) og til IgG (forsinket allergi). Både peptidene og deres antistoff er påvist i hjernen hos disponerte personer.

OVERHYPPIGHET. Det er registrert en overhyppighet av psykiske lidelser både ved cøliaki og ikke-cøliakisk glutenintoleranse (NCGS). Eller motsatt; mange med psykiske lidelser kan ha en ikke-diagnostisert glutenintoleranse. Det er antatt at langt flere har NCGS (5–7 prosent) enn cøliaki (1-2 prosent). Det er få som har fått NCGS-diagnosen siden den bare kan vurderes ved kontrollerte kostforsøk.

Ny forskning på tarm viser at metabolitter fra uheldig tarmflora kommuniserer med hjernen via vagusnerven. Psykobiotika (gut-brain-axis) er et nytt forskningsfelt. Det diskuteres om humane enzymer i tarmen er effektive nok til å spalte disse prolinrike peptidene hos utsatte individer, og det diskuteres videre om det heller er enzymer fra tarmbakterier som egentlig fordøyer dem. Bruk av bredspektret antibiotika kan ha forstyrret tarmflora og derved nedbryting av peptider hos disponerte personer.

ANALYSEVERKTØY. Det er gode analyseverktøy tilgjengelig, både av urinprøver – vitamin, mineraler og peptider – og blodprøver for blodplatenivå av fettsyrer, antistoff (IgA, IgE, IgG), langtidsblodglukose (AGE). Dette er gode hjelpemidler ved vurdering av ernæringsstatus, og de må brukes.

Ved hjelp av de nevnte analysene, og en kostholdsanalyse, kan ernæringsfaglig personell lage individuelle kostplaner. Dette kan føre til at pasientene blir friskere, og helt friske, har vi erfart. Det er viktig at disse problemene må bli avdekket allerede i førstelinjetjenesten.

KVALITET. Forskningen må ta fatt i at stadig flere erfarer at de har matallergi/intoleranse, men så lenge det ikke kan påvises ved IgE, er behandlingsteam lite villige til å ta tak i pasienterfaringene – selv om pasientens og pårørendes erfaring skal være grunnlag for behandlingen. Ettersom mange blir avvist med sine erfaringer, er det store mørketall.

Ved en totalvurdering av personens kosthold og psykiske lidelser sammen med medisinske prøver, vil ernæringsfaglig avdekke om maten er årsaken. Det diskuteres om schizofren lidelse kan bli utløst av miljøfaktorer, og ernæring er en viktig, om ikke den viktigste miljøfaktoren. Men det er ikke lett å se at mat vi spiser til de fleste måltider, kan være årsaken.

I dag er det langt lettere å holde et tilpasset kosthold. Det er bedre tilbud av matvarer, og matprodusentene er opptatt av god allergihygiene under produksjonen og kvalitetsdokumentasjon.

HOLDNINGER – OG FORSKNING. Det er ikke mange beskrevne kasus i medisinsk litteratur, men Lionetti (2015) forteller om en pike på 14 år med store psykiske lidelser, blant annet hallusinasjoner, selvmordstanker, ataksi med to års behandling/innleggelser. Først da de tok fatt i hennes mage- og tarmproblemer samt høye IgG mot gluten, ble hun raskt hjulpet. Provokasjon med gluten ga alvorlig tilbakefall.

Det norske programmet TV-Helse viser et tilfelle der endret kosthold bedret barneautisme. Han er ikke den eneste. Men det er få som vil stå frem, de blir lett stigmatisert. «Mor har satt barnet på diett, men det skal vi få slutt på» er en hørt kommentar. Også denne: «Din erfaring med kosthold for din lidelse, forstyrrer vårt behandlingsopplegg» Det er store mørketall for dem som får et bedre liv med endret kosthold. Vi håper at noen forskere vil ta tak i dette.
Ut ifra de mange pasienterfaringene med endret kosthold er det viktig å forske på deres erfaringer for psykiske lidelser. Vurdering av kosthold, blod- og urinprøver for antistoff og urinpeptider bør bli standard ved førstelinjebehandling av psykiske lidelser. Dette kan gi store innsparinger og bedre liv for mange.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:
Catassi C et al. Diagnosis of Non-Celiac Gluten Sensitivity (NCGS): The Salerno Experts' Criteria. Nutrients. 2015 Jun 18;7(6):4966-77.
Lionetti E et al. Gluten Psychosis: Confirmation of a New Clinical Entity Nutrients. 2015 Jul 8;7(7):5532-9.
Ziegler A et al. The AD/HD syndrom as a group of biological disorders. OJP (2016), 6,22-28
Tveiten D et al. Exorphin peptides in urine with HPLC.MS/MS detection (2015). IJISET2(11)57-75
Tveiten D et al. Peptides and exorphins in the autism spectrum. (2014) Open J Psychiat, 4:275-28
TV-Helse: http://tv-helse.no/article/helse/var-autist-ble-frisk-da-han-endret-kosthold/

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Inger Lise Salhus 28.07.2016 09.36.10

    For dere som etterlyser forskning og ikke bare synsing: Robert Cade i Florida. http://www.fooddetective.pl/download/No%2038.%20Cade%20Autism%20and%20Schizophrenia%20Paper.pdf

  • Mor 20.07.2016 14.46.28

    BUP (både poliklinisk og lukket post) prøvde lenge å hjelpe en jente med store psykiske problemer, som hadde falt helt ut av skole og hverdag. De jobbet visst "evidensbasert", men medisinering gjorde mer verre enn bedre, og forskningen rundt kognitiv terapi var de ikke oppdatert på. Etter flere års fortvilelse og søken, kom jeg over Reichelt sin forskning og fikk tatt en urinpeptidanalyse. To år senere: Fullført 2 år på vgs med 5 i snittkarakter siste termin, sommerjobb i helsevesenet, men også totalt utmattet og desillusjonert i flere dager hvis hun ved et uhell har fått i seg en smule gluten. ET LIV ER REDDET, VI HAR SPART NAV FOR MILLIONUTBETALINGER (dersom hun ikke hadde tatt sitt eget liv som hun ønsket...) Vi hadde ikke tid til å vente på at legestanden skal ta innover seg all den forskning som er gjort både i Norge og i utlandet. SÅ TIL LEGE 3: Håper du svarer på spørsmålet til Per Jensen, setter deg inn i dette, og presser på videre forskning. Da er du med på å redde liv!

  • Per Jensen 12.07.2016 14.20.10

    Lege 3, har du hørt om Dr. Karl-Ludvig Reichelt ved rikshospitalet og hans mangeårige forskning på opiode peptider\proteinintoleranse samt utprøving på autisme og adhd barn? Samt hans mottak av kongens fortjenestemedalje for sine resultater innen dette. En skam for Norge at man ikke tar mer tak i ernæring som terapi.

  • Lege3 05.07.2016 03.17.58

    Ja takk til forskning, Det de skriver om er jo spennende, og hvis det viser seg å stemme så er jo det kjempepositivt for pasientene. Dersom robuste studier i fremtiden viser at det er hold i påstandene, så vil jeg ikke nøle med å ta disse metodene i bruk. Men forfatterne tar jo til orde for å begynne å diagnostisere urinpeptider allerede nå, og de kommer med en rekke mirakeleksempler om pasienter som vil lede til falskt håp. Dette er for tidlig. Medisinhistorien er full av eksempler på lovende nye behandlinger som viser seg å ikke holde mål når de granskes nærmere.

  • Barney Brent 04.07.2016 10.26.16

    Av hva jeg forstår av artikkelen så prøver forfatterne å fremme viktigheten av mer forskning på dette området. Har noen av legene noe å kommentere til nettopp det poenget? Eller er de bare "hysterisk" engstelige for at den gemene hop skal begynne å ture i vei med elimineringsdietter?

  • Lege 3 01.07.2016 16.52.09

    " Et restriktivt kosthold hos barn som ikke har fått påvist matallergi, kan gå ut over veksten og aktivitetsnivået deres, og kan på lengre sikt også føre til sykdom," https://www.nrk.no/livsstil/er-du-sikker-pa-at-du-er-allergisk_-1.11881519

  • Lege 3 01.07.2016 16.48.32

    Elimineringsdietter har sin plass ved begrunnet mistanke, men de skal helst gjøres blindet for å kunne være sikker på at man kan stole på resultatet. Elimineringsdietter på feil indikasjon og feil utføring/vurdering har ført til mange pasienter som går rundt med ubegrunnet frykt, og medfører store kostnader og begrensninger for pasienter. https://www.nrk.no/livsstil/er-du-sikker-pa-at-du-er-allergisk_-1.11881519 . En av fem barn i Oslo går altså på allergidiett uten å ha matallergi. Jeg støtter med på kliniske ernæringsfysiologer og samarbeider gjerne med dem. Jeg har derimot liten eller ingen tiltro til folk som omtaler seg som "ernæringsterapeut". Hva er dette for noe? Hvilken utdanning har ernæringsterapeuter og hvor går grensen for å kalle seg ernæringsterapeut? Vis respekt for pasientene ved å gi de riktig behandling, det er en bjørnetjeneste å sette pasienten på alle mulige unødvendige dietter som de egentlig bare taper på...

  • Lege 3 01.07.2016 16.43.50

    Til May: Leger har omfattende grunnkunnskaper om anatomi, fysiologi og endokrinologi i hele kroppen. Kunnskapen om fysiologi inkluderer fordøyelse, opptak av næringsstoffer, lagring i kroppen, symptomer og blodprøvefunn ved mangelsykdommer, symptomer på intoleranse og mye mer. Leger har selvfølgelig svært inngående kunnskaper angående blodsukkerregulering og lipidmetabolisme i kroppen. Og dette er bare det vi lærer de første to årene. I den kliniske undervisningen har vi omfattende kunnskap om ernæringsråd til syke pasienter, med fokus på bl.a diabetes, hjerte-karsykdom, overvekt, kritisk syke pasienter, underernæring, eldre, cøliaki, laktoseintoleranse med mer. Ved behov støtter vi oss på samarbeid med kliniske ernæringsfysiologer.

  • may 30.06.2016 23.11.08

    Hvilken kompetanse har leger for å kunne gi ernæringsråd til syke mennesker? Og hva er problemet med å prøve elimineringsdietter i et viktig forsøk på bedring av livskvalitet, når ikke legene har kunnet hjelpe? Spør heller pasientene, som gjerne selv har erfart hvordan dette har hjulpet til en langt bedre livskvalitet!

  • Lege 2 30.06.2016 18.02.03

    Saksopplysning "ernæringsterapeut" er ikke en ekte tittel. Alle som vil kan kalle seg ernæringsterapeut etter et helgekurs på 10 timer. Tittelen er misvisende overfor pasienter som tror at ernæringsterapeuter har formell kompetanse og har lov til å behandle pasienter. Mange "ernæringsterapeuter" bryter helsepersonelloven når de lover gull og grønne skoger og gir ernæringsterapi til pasienter med alvorlige sykdommer. Ernæringsterapeuter har ikke kompetanse til å gi ernæringsråd til pasienter med sykdommer (inkludert diabetes, hypertensjon, hjertesykdom, autisme, cøliaki), de kan kun rådgi friske mennesker om et godt kosthold.

  • Lege 30.06.2016 17.58.10

    Det å sette pasienter på en inngripende, tidskrevende og kostbar diett uten noen form for evidens for nytte, er å gjøre pasienten en stor bjørnetjeneste. Det er klart at man må lytte til pasientene, og det skal vi leger fortsette med. Men forfatterne av denne artikkelen fremsetter en rekke alternativ-medisinske hypoteser og påstander uten noen form for dokumentasjon som kan bekrefte utsagnene deres. Pasienterfaringene kan brukes til å lage hypoteser som kan utforskes i kontrollerte studier, men teoriene er ikke klare for bruk i klinikken.

Nyheter fra startsiden

Politikk og økonomi

Henla sak mot Helsepartiet

FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

– Helseatlas er ingen gapestokk

PROTESTERER MOT HJERTESENTER I BODØ

UNN-leger ut mot PCI-anbefaling3

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Ulik bruk av mulig livreddende behandling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Minst 1 av 3 med kols er for dårlig fulgt opp2

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene2

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!