KRITISK: Apotekforeningens Per T. Lund mener at det i lengden bare er legemiddelselskapene som vil tjene på hemmelige anbudspriser. Foto: Vidar Sandnes

Advarer mot «stort og risikofylt eksperiment»

Direktør Per T. Lund i Apotekforeningen frykter konsekvensene av å gå bort fra den norske modellen med åpne priser i legemiddelanbud.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Så langt har den norske pris- og forhandlingsmodellen virket. Prissammenlignende studier i Europa viser at Norge kommer best ut, både når det gjelder legemidler finansiert over Folketrygden og av sykehusene. Da er det veldig underlig at man i praksis vil gå bort fra en slik modell, sier Apotekforeningens administrerende direktør, Per T. Lund.

Under et debattmøte i regi av Universitetet i Oslo nylig var hemmelige legemiddelpriser tema.

Bakgrunnen er at priser på legemidler inngitt i offentlige anbud hittil har vært tilgjengelig for alle som har ønsket det. Men etter at Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) ble en del av Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS), er det sendt ut et brev til alle helseforetak der det fastslås at pris regnes som en forretningshemmelighet og dermed skal unntas offentlighet.

Følger ikke instruksen
– Dette er et stort og risikofylt eksperiment, sier Lund, som viser til at hans europeiske kolleger er overrasket over utviklingen i Norge. Lund er redd for at hemmeligholdet vil «spre seg» til blåresept-området, hvor det nylig ble åpnet for prisforhandlinger.

– Apotekene blir satt helt ut av spill dersom hemmelige priser innføres. Å få ned legemiddelpriser, dreier seg ikke bare om at det sitter noen på kontor og forhandler pris; det må understøttes. De som ikke tror det spiller noen rolle hva vi formidler til kundene ved våre apotek, må i beste fall være tankeløse. Hvilken motivasjon har pasienten for å bytte legemiddel hvis man ikke får vite prisen? spør Lund.

Ifølge brevet fra HINAS er det i utgangspunktet bare ansatte i helseforetakene og samarbeidende grossister som skal kjenne prisene. Deler man prisene med pasientforeninger eller andre aktører utenfor helseforetakene, risikerer man sanksjoner – i verste fall oppsigelse og straffeansvar.

– Vi har mottatt et brev som vi med undring har lagt til side, sier Lund.

– En skandale
Einar Husebye, overlege og avdelingssjef ved Drammen sykehus, sier brevet har skapt utrygghet blant leger. Han viser til at flere effektiviseringsprosjekt ville ha vært umulig å gjennomføre med de nye reglene.

– Å skulle stå og se på at 20 år med LIS skal ødelegges, er en skandale. Vi trenger åpenhet av mange gode grunner. Vi hadde aldri tenkt på å gå inn i disse prosjektene hvis vi kunne risikere å bli straffeforfulgt for dette arbeidet, sier Husebye, som leder en avdeling som har gått i front når det gjelder å ta i bruk biotilsvarende legemidler.

I 20 år har LIS praktisert åpenhet om legemiddelpriser, til tross for motstand fra industrien. LIS-direktør Torfinn Aanes viser blant annet til en bestemmelse i forvaltningsloven som sier at når prisen er lett offentlig tilgjengelig, er det ingen grunn til å holde den skjult. Han peker på at avtalepriser i dag sendes til alle apotek, og at det ved utlevering klistres på en liten lapp på medisinen hvor enhetsprisen står.

På samme møte sådde Legeforeningen tvil om jussen bak de hemmelige prisene.

– HINAS sier det er opplagt at det er taushetsplikt om enhetspriser fordi dette er forretningshemmeligheter. Men vi stiller oss spørrende til at man kan være så bombastisk, sier Ida Øygard Haavardsholm i Legeforeningen.

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs, påpeker at det ikke er vist økonomisk gevinst for det offentlige som følge av hemmelige priser.

– De som argumenterer for dette, bør fremlegge empiri som viser at det faktisk er en fordel før man lukker et område med hemmelighold, sier Andenæs.

Powered by Labrador CMS