Setter ikke kostnadstak

Mens både Norheim- og Magnussen-utvalget har foreslått modeller for kostnadsgrenser i helsetjenesten, er ikke dette omfavnet av regjeringen i den endelige prioriteringsmeldingen.

– Dette er noe vi har brukt tid på, men vi har kommet til en annen beslutning enn utvalgene foreslo. Det betyr ikke at vi ikke tar ansvar, men vi mener en slik absolutt grenseverdi ville ført galt av sted både for tjenesten og politikken, sier helseminister Bent Høie til Dagens Medisin.

Frykter spill fra industrien
Han mener legemiddelselskapene kunne ha utnyttet summen for å få mest mulig betalt. I Prioriteringsmeldingen vises det til at i England, hvor det har blitt operert med slike grenser over lengre tid, er indikasjoner på at produsentene av ny teknologi priser produktene opp mot den fastsatte grensen.

– Et tydelig, offisielt tall ville gitt industrien ett tall å legge seg opp mot. I politikken ville det kunne føre til en dynamikk der politikerne overbyr hverandre – uten at stortinget er villig til å bevilge det det koster. Da er det tjenesten som blir stående i spagat, sier Høie.

Regjeringen velger dermed å overlate til Beslutningsforum og Statens legemiddelverk å dra opp «smertegrensen» for hva staten kan betale.

Beslutningsforum: Komfortable med ansvaret
– Vi har lagt oss på en pris inntil prioriteringsmeldingen skulle komme med eventuelle føringer. Når det ikke kommer, så er vi likevel komfortable med det prisnivået vi har lagt oss på, sier Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord og leder av Beslutningsforum.

Selv om det ikke finnes et offisielt tall i dag, tyder praksis på at grensen ligger mellom 700.000-800.000 kroner årlig per vunnet gode leveår.  

– Vi kommer til å diskutere en gang til om vi skal sette en absolutt grense eller ha en mer flytende grense, og hvorvidt den skal være åpen eller ikke, sier Vorland.

Vraket QALY-grenser
Regjeringen viser til at SLV og Beslutningsforum må danne seg en felles oppfatning om alternativkostnaden til et tiltak og innvekting av alvorlighetsgrad av en tilhørende tilstand. Ifølge departementet medbører ikke forslagene vesentlige endringer fra dagens praksis. Den største endringen er at alvorlighet, i likhet med kostnadseffektivitet, skal beregnes ut fra «absolutt prognosetap».

Magnussen-gruppen foreslo at kostnadsgrenser skulle vektes med alvorlighetsgrad målt etter absolutt prognosetap i metodevurderinger på gruppenivå. Sykdommer hvor forventet absolutt prognosetap er mindre enn fire gode leveår skulle få laveste prioritet, mens høyeste prioritet skulle gis til tilstander hvor ventet absolutt prognosetap er over 20 leveår. QALY-grensene ble anslått fra 275.000 kroner og opp til 825.000 kroner.