Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PRIORITERINGSMELDINGEN: Bedre og mer kostbare linser og insulimpumper nevnes som eksempler på tilfeller hvor pasienten kan få anledning til å «kjøpe seg opp» i den offentlige helsetjenesten.

PRIORITERINGSMELDINGEN: Bedre og mer kostbare linser og insulimpumper nevnes som eksempler på tilfeller hvor pasienten kan få anledning til å «kjøpe seg opp» i den offentlige helsetjenesten. Foto: Per Corneliussen

Åpner for «oppgraderte» helsetjenester i det offentlige

Regjeringen vil vurdere egenbetaling av helsetjenester av bedre kvalitet i det offentlige helsevesenet. Ap er kritisk.

Annons:

Det kommer frem i Prioriteringsmeldingen som Helse- og omsorgsdepartementet nylig la frem.

I meldingen slår helseministeren fast at pasienter ikke har krav på å få bistand til en annen type helsehjelp, for eksempel kostbare kreftlegemidler, enn det sykehusene tilbyr, selv om pasienten selv betaler for dette. Regjeringen mener dette «vil bryte med prinsippet om likeverdig tilgang og føre til en gradvis uthuling av en universelt utformet helsetjeneste»

Regjeringen sier derfor at «sykehusene ikke skal gjennomføre slik behandling», som innebærer en endring av dagens rettstilstand.

Vil utrede egenfinansiering
Men samtidig åpner regjeringen for at pasientene selv skal kunne betale for en høyere standard på helsehjelp som allerede tilbys. Et eksempel som nevnes er når en pasient skal opereres for grå stær, og ønsker multifokale linser for å kunne korrigere både nærsynthet og langsynthet. Det offentlige dekker imidlertid bare en linse som kan korrigere en av delene.

Et annet eksempel er diabetespasienter som ønsker en annen og dyrere insulinpumpe enn staten dekker.

Regjeringen åpner for at det i slike tilfeller er greit at pasienten selv betaler mellomlegget mellom de kostbare og vanlige linsene, og ønsker å utrede en måte å avgrense en åpning for slik egenfinansiering. De mener praksisen i mindre grad utfordrer likhetsprinsippet fordi egenbetalingen er knyttet til standarden, og ikke tilgangen, på helsetjenester.

Ap kritisk
Ap ser det ikke likedan.

– Vi er kritisk til at noen kan kjøpe seg til bedre helsetjenester, og forslaget om differensierte egenandeler for de som vil betale for hjelpemidler av bedre kvalitet, sier Ruth Grung, som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet på Stortinget. Hun er også saksordfører på Prioriteringsmeldingen som nå er til behandling i komiteen.

Hun sier at dette er en viktig melding som Arbeiderpartiet skal jobbe grundig med framover. Grung støtter imidlertid de foreslåtte prioriteringskriteriene om alvorlighet, nytte og ressurs, og sier det er viktig å oppnå bred enighet om prioriteringspolitikken.

– Viktig å ta ansvar
– Prioritering i helsetjenester er følsomt og krevende, men det er avgjørende at politikerne tar ansvar for å gi tydelige føringer som støtter opp under de verdiene som vårt helsevesen bygger på, som gir aksept og legitimitet i befolkningen, og oppfattes som operasjonelle for de som skal foreta prioriteringene, sier Grung.

Ap er positive til flere av forslagene, blant annet om opprettelsen av et utvalg som skal se nærmere på hvordan prioriteringene også skal omfatte kommunehelse. De er også positive til at alle legemidler skal metodevurderes etter samme prinsipper.

– Legemiddel har fått stor plass i meldingen og vi kommer til å gå spesielt grundig inn i feltet. Det er stort potensial for økt livskvalitet og redusert dødelighet i mange av de nye legemidlene som er under utvikling, vi må sikre likeverdig tilgang, sikre at også pasienter som ikke har sterke påvirkningsaktører også får tilgang til nye behandlingsformer.

Stille om private aktører
Men Ap etterlyser en kritisk gjennomgang av Høies egne hjertesaker basert på prioriteringskriteriene.

– Vi er kritisk til at helseministeren i sin presentasjon ikke sa et ord om private tjenesteytere i sin og hvilke uheldig prioritering og fordelingseffekt økt privatisering, fritt brukervalg og sentralisering kan ha. Vi er uenig om politikk, men prinsippet om åpenhet krever at statsråden har faglig tyngde nok til å ta opp sine viktigste politiske fanesaker opp mot verdiene som ligger til grunn i prioriteringsmeldingen.

Ap er videre usikre på om kronikere, MS-pasienter, personer med psykiske utfordringer og med rusproblemer vil få økt prioritet med denne meldingen.

– Det er flere lakmustester som vi tar med oss i behandlingen fremover, sier Grung.

Hun mener det også er nødvendig å drøfte hvordan man kan bli mer konkret overfor klinikerne som står i prioritieringsdilemmaene.

– Vi må ha bedre beslutningsverktøy, slik at vi unngår uheldige utslag som for eksempel at det opereres fire ganger så mange menisker i Møre og Romsdal enn i Stavanger.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Lege 17.06.2016 11.21.39

    Det mest dramatiske her er forslaget om å sette kostnadsgrensen for behandlingstiltak til 275 000/ kvalitetsjusterte leveår. Et tiltak som f.eks hever livskvalitet fra 50 til 100% kan ikke koste mer enn 137500. Et tiltak som opprettholder livet, men med redusert livskvalitet til 20 % kan ikke koste mer enn omlag 50 000. Til sammenligning kan kostnaden ved sykehjemsplasser ofte nærme seg halvannen til 2 millioner per kvalitetsjustert leveår. Hvis det skulle bli gjort alvor av forslaget kan vi med sikkerhet si farvel til det offentlige solidariske helsevensenet for forlk flest, og alle med vett og forstand, samt muligheter vil sikre seg private ordninger.

  • LiS 16.06.2016 13.41.07

    continued: Rettferdighet er en rar ting. Det er mange interessant filosofiske aspekter ved rettferdighetsbegrepet, men artigere er det psykologiske fenomenet at folk flest heller vil at folk skal svømme i samme møkka enn en at det skal være en forskjell, nesten uanvhengig av størrelsen. Personlig strides jeg veldig når jeg tenker på slike oppgraderingstjenester...

  • LiS 16.06.2016 13.38.13

    Interessant! Kan ikke gi definitiv mening fra meg her og nå, men den etiske diskursjonen tror jeg kan være nyttig. Gitt at vi får stadig flere og dyrere metoder/medisiner, ser jeg for meg fellesskapets tilbud justeres slik at flest mulig for best nytte for en maksimumssum, som f. eks. n kr/QALY. Et ueffent resultat av slik politikk vil vel være at standarden senkes ift det som er teknisk mulig; da begynner sytekoret med "andre land bruker bedre xxx". Dog, slik vi holder på idag har tror jeg av at man opprioriterer pasientgruppene/sykdommene/medisiner som kommer i media og offentlighetens søkelys, mens det som nedprioriteres famler i mørke. Dette liker jeg ikke. Er det da greit at noen bruker egne penger på noe mer? Det er ikke gitt at det kun er de rikeste som kommer til å bruke penger på dette. La oss si at man utvider mattilbud og mulighet til å bo på enerom ved betaling, kan dette være mulig?

  • Ann Kathrine Lund 16.06.2016 12.04.50

    Det er en uting å bruke et ord som «prioritering» vedrørende folks helse. Syke mennesker er og forblir syke, til de blir friske. Man må ikke glemme at en verden full av arbeidere fungerer bra men en verden full av direktører gjør det ikke.......

  • Rød lege 15.06.2016 11.33.32

    Jeg synes det er et hårreisende forslag hvor da det offentlige legger opp til klasseforskjeller. Mange, f.eks. de som er uføre vil ikke ha økonomi til å betale hverken for forsikringer (eller vil ikke få innvilget kjøp av forsikring) eller oppgraderte helsetjenester. Dette er å be om store klasseskiller og dårlig offentlig helsevesen. Dette er slett ikke veien å gå. Reduser privat forbruk, administrasjonen og byråkratene - som kommer på slike ideer og får de satt på trykk.

  • lege 15.06.2016 10.54.41

    Da vil vi få behov for en privat helseforsikring som kan dekke denne mulige ekstrakostnaden. Noe som ligner et system vi har i USA.

  • lege 15.06.2016 10.53.03

    Da vil mange få behov for en privat helseforsikring som kan dekke denne mulige ekstrakostnaden. Noe som ligner et system vi har i USA.

Nyheter fra startsiden

Sykehuskonflikten i arbeidsretten

Vraket som meddommer etter Facebook-kommentar6

MANGE FORTSETTER Å RØYKE ETTER ET HJERTEINFARKT

– Selv om det har virket håpløst, må vi gjøre et nytt forsøk

Den europeiske diabeteskongressen (EASD)

Anslår fem tapte leveår hos 40-åringer med diabetes1

Stamcelletransplantasjon for MS

Får ikke svar på studien før i 20224

Politikk og økonomi

Går av som statssekretær2

ØKNING AV ELDRE PÅ SYKEHUS STØRRE ENN BEFOLKNINGSVEKSTEN

– Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre»

DEN EUROPEISKE LUNGEKONGRESSEN (ERS)

Hormontilskudd reduserte fall i lungevolum

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!