PRIORITERINGSMELDINGEN: Bedre og mer kostbare linser og insulimpumper nevnes som eksempler på tilfeller hvor pasienten kan få anledning til å «kjøpe seg opp» i den offentlige helsetjenesten. Foto: Per Corneliussen

Åpner for «oppgraderte» helsetjenester i det offentlige

Regjeringen vil vurdere egenbetaling av helsetjenester av bedre kvalitet i det offentlige helsevesenet. Ap er kritisk.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det kommer frem i Prioriteringsmeldingen som Helse- og omsorgsdepartementet nylig la frem.

I meldingen slår helseministeren fast at pasienter ikke har krav på å få bistand til en annen type helsehjelp, for eksempel kostbare kreftlegemidler, enn det sykehusene tilbyr, selv om pasienten selv betaler for dette. Regjeringen mener dette «vil bryte med prinsippet om likeverdig tilgang og føre til en gradvis uthuling av en universelt utformet helsetjeneste»

Regjeringen sier derfor at «sykehusene ikke skal gjennomføre slik behandling», som innebærer en endring av dagens rettstilstand.

Vil utrede egenfinansiering
Men samtidig åpner regjeringen for at pasientene selv skal kunne betale for en høyere standard på helsehjelp som allerede tilbys. Et eksempel som nevnes er når en pasient skal opereres for grå stær, og ønsker multifokale linser for å kunne korrigere både nærsynthet og langsynthet. Det offentlige dekker imidlertid bare en linse som kan korrigere en av delene.

Et annet eksempel er diabetespasienter som ønsker en annen og dyrere insulinpumpe enn staten dekker.

Regjeringen åpner for at det i slike tilfeller er greit at pasienten selv betaler mellomlegget mellom de kostbare og vanlige linsene, og ønsker å utrede en måte å avgrense en åpning for slik egenfinansiering. De mener praksisen i mindre grad utfordrer likhetsprinsippet fordi egenbetalingen er knyttet til standarden, og ikke tilgangen, på helsetjenester.

Ap kritisk
Ap ser det ikke likedan.

– Vi er kritisk til at noen kan kjøpe seg til bedre helsetjenester, og forslaget om differensierte egenandeler for de som vil betale for hjelpemidler av bedre kvalitet, sier Ruth Grung, som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet på Stortinget. Hun er også saksordfører på Prioriteringsmeldingen som nå er til behandling i komiteen.

Hun sier at dette er en viktig melding som Arbeiderpartiet skal jobbe grundig med framover. Grung støtter imidlertid de foreslåtte prioriteringskriteriene om alvorlighet, nytte og ressurs, og sier det er viktig å oppnå bred enighet om prioriteringspolitikken.

– Viktig å ta ansvar
– Prioritering i helsetjenester er følsomt og krevende, men det er avgjørende at politikerne tar ansvar for å gi tydelige føringer som støtter opp under de verdiene som vårt helsevesen bygger på, som gir aksept og legitimitet i befolkningen, og oppfattes som operasjonelle for de som skal foreta prioriteringene, sier Grung.

Ap er positive til flere av forslagene, blant annet om opprettelsen av et utvalg som skal se nærmere på hvordan prioriteringene også skal omfatte kommunehelse. De er også positive til at alle legemidler skal metodevurderes etter samme prinsipper.

– Legemiddel har fått stor plass i meldingen og vi kommer til å gå spesielt grundig inn i feltet. Det er stort potensial for økt livskvalitet og redusert dødelighet i mange av de nye legemidlene som er under utvikling, vi må sikre likeverdig tilgang, sikre at også pasienter som ikke har sterke påvirkningsaktører også får tilgang til nye behandlingsformer.

Stille om private aktører
Men Ap etterlyser en kritisk gjennomgang av Høies egne hjertesaker basert på prioriteringskriteriene.

– Vi er kritisk til at helseministeren i sin presentasjon ikke sa et ord om private tjenesteytere i sin og hvilke uheldig prioritering og fordelingseffekt økt privatisering, fritt brukervalg og sentralisering kan ha. Vi er uenig om politikk, men prinsippet om åpenhet krever at statsråden har faglig tyngde nok til å ta opp sine viktigste politiske fanesaker opp mot verdiene som ligger til grunn i prioriteringsmeldingen.

Ap er videre usikre på om kronikere, MS-pasienter, personer med psykiske utfordringer og med rusproblemer vil få økt prioritet med denne meldingen.

– Det er flere lakmustester som vi tar med oss i behandlingen fremover, sier Grung.

Hun mener det også er nødvendig å drøfte hvordan man kan bli mer konkret overfor klinikerne som står i prioritieringsdilemmaene.

– Vi må ha bedre beslutningsverktøy, slik at vi unngår uheldige utslag som for eksempel at det opereres fire ganger så mange menisker i Møre og Romsdal enn i Stavanger.

Powered by Labrador CMS