Hever bagatellgrensen til 100 millioner

Regjeringen foreslår å heve grensen for hvor mye penger som kan brukes på legemidler før Stortinget må godkjenne beløpet, fra 25 til 100 millioner, altså å heve den såkalte bagatellgrensen.

Begrepet skifter også navn – til «fullmaktsgrense».
Dette innebærer at legemidler vil kunne tas i bruk raskere enn i dag, mener regjeringen.

Dette kommer frem i stortingsmeldingen om prioritering, som ble lagt fram fredag.

Alle legemidler skal metodevurderes
De foreslås også at alle nye legemidler skal metodevurderes. I dag blir legemidler på individuell refusjon ikke underlagt samme vurdering som andre legemidler.

 – I dag kan tilfeldigheter avgjøre hvilke legemidler som dekkes for ulike pasienter. Legers mulighet til å søke om legemidler på individuell refusjon for sin pasient, uten at en felles vurdering ligger til grunn, er urettferdig. Vi vil hindre urettferdigheten i at sterke pasientgrupper eller organisasjoner oppnår bedre tilgang til legemidler, på bekostning av svakere grupper. Nå tetter vi hullene, og legger til rette for rettferdig og likeverdig tilgang til legemidler, uttaler helseminister Bent Høie (H).

Metodevurdering av alle legemidler kan føre til at flere legemidler blir finansiert ved forhåndsgodkjent refusjon, dersom prinsippene for prioritering er oppfylt.

De som allerede har fått legemidler på individuell refusjon, vil beholde dem.

«Finansieringsansvaret skal følge behandlingsansvaret»
I behandlingen av Legemiddelmeldingen ble legemiddelpolitiske mål forankret i Stortinget.

– Endringer regjeringen nå foreslår støtter og styrker disse målene, og sikrer at prioritering på legemiddelområdet er i tråd med de foreslåtte prinsippene for prioritering, uttaler helseministeren.

– I dag kan legens valg av legemiddel påvirkes av hvordan legemiddelet finansieres, fordi noen legemidler blir finansiert av sykehusene og noen av folketrygden. Medisinskfaglige vurderinger bør ligge til grunn. Regjeringen foreslår at finansieringsansvaret skal følge behandlingsansvaret.