Norsk stamcellebehandling av diabetes på trappene

Voksne (adulte) eller multipotente stamceller kan relativt enkelt hentes ut fra for eksempel benmarg, navlestreng eller fra fett. Disse kan utvikle seg til et begrenset antall typer celler.
Forskergruppen for celletransplantasjon ved OUS har jobbet med uthenting av voksne stamceller fra fett, for å undersøke om disse stamcellene kan brukes terapeutisk mot type 1-diabetes.
– Vi vet at voksne stamceller aktiveres ved skade i vev og de har også vist seg å ha immunmodulerende egenskaper, sier Scholz. Hun leder celletransplantasjonsforskningen ved seksjon for transplantasjonskirurgi og Institutt for kirurgisk forskning, ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Ekspanderer stamcellene
Gjennom samarbeid med plastikkirurgene ved OUS Radiumhospitalet har man erfaring med å hente ut den stromale vaskulære cellefraksjonen fra fett, som blant annet inneholder stamceller, for å bruke det innen sårtilheling. Denne erfaringen har diabetes-forskerne hatt nytte av.
– For å kunne bruke stamcellene terapeutisk i diabetesbehandling, trenger vi et stort antall. I samarbeid med Gunnar Kvalheim ved avdeling for celleterapi har vi etablert et automatisk system for ekspandering av stamceller, som gjør at vi kan komme opp i mange hundre millioner stamceller som bio-bankes til senere bruk. Dette gjør det interessant å bruke disse stamcellene i et terapeutisk perspektiv, sier Scholz.

Svensk studie
Andre miljøer internasjonalt har også forsøkt å bruke stamceller terapeutisk mot nyetablert type 1-diabetes. I 2015 ble det publisert en studie fra Uppsala Universitet og Karolinska Institutet i Diabetes, med P. O. Carlsson som førsteforfatter.
– Dette miljøet hentet stamceller fra pasientens egen benmarg, ekspanderte dem, og injiserte stamcellene tilbake igjen. Etter ett år foretok de en test av de insulinproduserende cellene, og det viste seg at funksjonen var bedret hos de pasientene som fikk stamceller, sier Scholz.

Virkningsmetode
Nøyaktig hvilke egenskaper ved stamcellene det er som virker, vet man ennå ikke.
– Det kan hende at de hemmer drepercellene – NK-celler– som angriper de insulinproduserende cellene. Stamcellenes virkning er trolig gjennom produksjon av vekstfaktorer og/eller betennelseshemmende mediatorer, eller at de påvirker andre stamceller som allerede finnes i vevet. Dette må det forskes mer på, sier Scholz.
I forskningsmiljøet ved OUS har man mest tro på å bruke stamceller fra fett i behandlingen mot diabetes.
– Vi mener at stamceller fra fett kan være mer effektive enn andre stamceller og de er også lettere tilgjengelige.

Kliniske studier
Stamcellene testes i dag ut i dyremodeller ved OUS.
– Vi ønsker å utføre kliniske studier på pasienter med nyoppdaget diabetes. Når pasienten nettopp har fått diagnosen, er ennå ikke alle de insulinproduserende cellene ødelagt. Dermed kan vi kanskje redde disse cellene fra de skadelige cellene som angriper dem, og slik stoppe, eller i beste fall, reversere diabetesen, sier Scholz.
Det man er mest bekymret for ved stamcellebehandling, er kreft.
– I den svenske studien fant man ingen tegn på svulstdannelse. Nå er en fase 2-studie med flere pasienter i gang der.
Scholz håper en norsk studie med utprøving på pasienter kan skje i den nærmeste fremtid.
– Målet er at de prekliniske studiene skal være klare i løpet av året, så vil vi søke om godkjenning av våre stamceller fra Statens Legemiddelverk, sier hun.

Forskningsjuks skaper problemer
En utfordring er at man trolig må søke om å få denne stamcellebehandlingen godkjent av SLV som avansert terapi, og dette er en krevende prosess.
– Etter at forskeren og kirurgen Paolo Macchiarini ble anmeldt for forskningsfusk i Sverige, er flere andre uavhengige studier med stamceller i Sverige satt på vent. Det er sannsynlig at det heretter blir tyngre å få slik behandling godkjent, sier hun.
Macchiarini transplanterte kunstige luftrør i pasienter. De fleste pasientene døde, og Macchiarini har mistet jobben ved Karolinska.

Første studie i sitt slag
Professor Per-Ola Carlsson ved Uppsala universitet sier til Dagens Medisin at den svenske forskergruppen valgte benmarg ut ifra at det allerede fantes kliniske studier med denne type celler ved andre indikasjoner enn diabetes.
– Derfor hadde vi allerede en bra sikkerhetsprofil for bruk i mennesker. Vår studie var den første i sitt slag, sier Carlsson.
Han mener det er vanskelig å si om celler fra fett er bedre eller dårligere enn dem fra benmarg.

Ny studie i 2016
Han bekrefter at det er mye diskusjon omkring celleterapi i Sverige etter Macchiarini-hendelsen.
– Det som er spesielt i denne saken er at man agerte ut fra sykehusunntaket, det vil si at man behandlet pasienter uten etisk godkjenning, fordi de var så alvorlig syke og man hevdet at pasientene ellers ville ha dødd. Prinsipielt kunne behandlingen likevel bare ha vært en ny operasjonsmetode. Gjennom å behandle flere pasienter og dessuten publisere det som forskning, burde Macchiarini absolutt ha hatt etisk godkjenning, sier han.
Carlsson og hans kolleger har tidligere fått etisk godkjenning til en ny fase 2-studie, men på grunn av nytt regelverk trenger de en ny godkjenning før de kan inkludere pasienter i studien.
– Vi planlegger å søke ny godkjenning i 2016. Metoden er fortsatt svært interessant å prøve ut. Selv om vi ikke kunne fjerne diabetes hos pasientene, beholdt flertallet sin egen insulinproduksjon det første året. Vi følger disse individene for å se hvordan insulinproduksjonen utvikler seg over tid, sier Carlsson.