– Riktig å foretrekke legemidler med effekt på harde endepunkter
At retningslinjer trekker frem legemidler med dokumentert effekt på harde endepunkter, bør være et generelt prinsipp, ifølge Steinar Madsen i SLV.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Den finske professoren Johan Gunnar Eriksson er kritisk til at nye, norske diabetesretningslinjer trekker frem to spesifikke legemidler som foretrukket behandling – snarere enn bare å nevne legemiddelklasser (se faktaboks). Eriksson argumenterer blant annet med at dette ikke er i tråd med internasjonale retningslinjer.
Den finske professoren bommer imidlertid med kritikken, mener medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk (SLV). Madsen viser til at European Society of Cardiology forrige uke publiserte nye retningslinjer. Her trekkes nettopp empagliflozin (Jardiance) frem som et anbefalt legemiddel for å forebygge hjertesvikt hos pasienter med type 2-diabetes.
– Bør være generelt prinsipp
Ifølge Madsen bør man generelt foretrekke legemidler som har dokumentert effekt på harde endepunkter, som hjerteinfarkt og hjerneslag, fremfor medikamenter som kun har dokumentert effekt på surrogatendepunkter som blodsukkernivå.
– Det er en riktig utvikling hvis vi tar i bruk legemidlene som har dokumentert effekt på de harde endepunktene, og at legemidlene som ikke har det skaller av. Dette bør være et generelt prinsipp, sier Madsen til Dagens Medisin.
– Når man trekker frem spesifikke legemidler, følger det imidlertid et spesielt ansvar for å oppdatere retningslinjene i tråd med ny kunnskap. Det er mange studier på gang, og det kan vise seg at det er flere legemidler som har den samme gode effekten.
– Kunnskapen går hånd i hånd
Professor Johan Gunnar Eriksson advarer mot en situasjon der de foretrukne medikamentene trekkes tilbake fordi man oppdager bivirkninger, og retningslinjene dermed mister sin verdi. Ifølge Madsen går imidlertid kunnskap om legemiddelets bivirkningsprofil hånd i hånd med kunnskap om effekten.
– Forholdet mellom nytte og risiko er et viktig aspekt. Men når man får dokumentasjon på harde endepunkter, skjer dette gjennom store, langvarige studier hvor flere tusen pasienter blir fulgt gjennom flere år. Da får man også veldig god kunnskap om bivirkningene – mye bedre kunnskap enn man hadde da legemiddelet ble godkjent, sier Madsen.
