30.000 testet for HPV i pilotprosjekt

I februar i 2015 startet screeningen etter høyrisiko-HPV for halvparten av kvinnene som screenes i Livmorhalsprogrammet i fire innføringsfylker: Rogaland, Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag. Nå er mer enn 30.000 kvinner over 34 år testet for høyrisiko-HPV, forteller Ameli Tropé, leder for Livmorhalsprogrammet ved Kreftregisteret.
Det betyr at minst 60.000 kvinner mellom 34 og 69 år har hittil bidratt til piloten i de fire innføringsfylkene – fordi halvparten av kvinnene i innføringsområdene fortsatt testes med vanlig cytologi.

Randomiserer
– Vi har brukt fødselsdato for å avgjøre hvem som skal få en HPV-test. Kvinnene er randomisert ut ifra om de er født på partall- eller oddetallsdager, sier Tropé, som understreker at kvinnene kan velge seg bort fra HPV-testing dersom de ønsker det.
Hensikten med denne delingen er at kvinnene som screenes, randomiseres og kan sammenlignes senere slik at Kreftregisteret kan evaluere innføringen av screeningen.
Helsedirektoratet har bedt om en evaluering i 2019 av pilotprosjektet. – Det er planlagt at den første evalueringen skal utføres på bakgrunn av perioden 2015–2018. Da vil alle i implementeringen ha vært igjennom én screeningrunde. Tanken er at det da skal vurderes om screeningen innføres nasjonalt, sier overlege Mari Nygård, som leder et faglig panel for implementering av HPV-testing i Norge ved Kreftregisteret.

Intens debatt
HPV-testingen i Livmorhalsprogrammet ble tidligere debattert i Dagens Medisin og var omstridt i fagmiljøet. Før screeningmetoden ble implementert i programmet, ble innføringen også debattert i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse og omsorgstjenesten i 2013.
Mens Helsedirektoratet mente at prosjektet skulle defineres som kvalitetssikring, var flere uenig og sa at implementeringen skulle vært definert som forskning, fordi de opplevde at hovedmålet med prosjektet var å innhente ny kunnskap.
Tropé mener formålet med implementeringsprosjektet skiller seg fra en studie:
– Det hadde vært en studie dersom vi ønsket å undersøke om HPV-test er en mer følsom test enn cytologi for å finne forstadier til livmorhalskreft, men denne kunnskapen er allerede kjent. Her dreide det seg om å endre en undersøkelsesmetode i screeningprogrammet gradvis og på en kontrollerbar måte. Råd for etisk komite (REK) er også enig i at rådets endelige foreslåtte implementering ikke var forskning. Vårt fokus er sikker implementering av HPV-screening i rutinedrift.
Lederen for Livmorhalsprogrammet mener det er flere fordeler med en randomisert innføring.
– En kan kontrollere innføringen så en ikke overbelaster helsevesenet, gi laboratoriene tid til å tilpasse seg nye rutiner – og samtidig kontrollere hvilke ressurser som trengs dersom en skal innføre programmet nasjonalt.

– Bedre enn cytologi
Tropé fremholder også at det er nok kunnskap fra internasjonale studier som viser at screening med HPV-test kan forebygge flere krefttilfeller enn cytologi for å begynne implementering. Ifølge studiene fanger vanlig cytologi opp færre forstadier til kreft enn HPV-testing fordi celleprøven har for lav følsomhet.
– Av dem som får livmorhalskreft i Norge, har femti prosent gått til screening i løpet av de siste fem årene. To tredeler av dem som har utviklet livmorhalskreft til tross for at de har gått til screening, hadde en normal celleprøve for siste femårsperiode. Internasjonale studier viser at HPV-testing antas å forebygge flere krefttilfeller, sier Tropé, som også er overlege i gynekologi.
– HPV-test anses som en bedre screeningtest enn tradisjonell cytologi: Den er mer følsom, objektiv og på sikt er ressursbesparende, både for kvinnene selv og for helsevesenet ettersom kvinnene bare trenger å teste seg hvert femte år i stedet for hvert tredje, slik dagens anbefaling er, forklarer hun.

Billigere tester
– Vi antar at kostnadene av screeningprogrammet i lengden blir lavere fordi en tar prøver hvert femte år i stedet for hvert tredje år. Det er også en mer automatisert analyseprosess hvor maskiner foretar DNA-analyser, til forskjell fra celleprøver som må mikroskoperes. Bakgrunnen for dette er at studier har vist at en negativ HPV-test hvert femte år reduserer risikoen for livmorhalskreft i like stor grad som en negativ celleprøve gjør hvert tredje år, sier Birgit Engesæter, prosjektleder for implementeringen av HPV-screeningen.
Tropé forklarer at de antok at om lag åtte prosent av kvinnene som ble testet for HPV i programmet, ville være positive. Den faktiske andelen som til nå har testet positivt, er noe lavere, på 6,7 prosent. Ettersom implementeringen bare har pågått i et år, er Kreftregisteret sparsommelige på å trekke konklusjoner og dele ytterlige data.