FLERTALLET FRISKE: 95 prosent av pasienter med TIA/drypp hadde ikke fått hjerneslag det påfølgende året etter sykehusinnleggelse. Illustrasjon: Colourbox Foto:

Svært få TIA-innlagte får hjerneslag

Akutt innleggelse for TIA (drypp) gir betydelig redusert risiko for å få hjerneslag, viser ny utenlandsk og norsk forskning.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Denne studien viser viktigheten av at alle med symptomer på TIA innlegges som øyeblikkelig hjelp. Thea Vigen, stipendiat og LIS-lege ved Ahus

Tidligere forskning har funnet at risikoen for å få hjerneslag etter såkalt drypp (TIA) varierer fra cirka 5–20 prosent det påfølgende året, med høyest risiko den første tiden etterpå.
Nå viser ny forskning at de som akuttinnlegges, har betydelig lavere risiko for å få et hjerneslag.
Risikogruppene
I alt 4789 pasienter fra 21 land og 61 ulike klinikker i 2009-2011, innlagt for TIA eller mindre hjerneslag, inngår i studien som nylig er publisert i New England Journal of Medicine (NEJM) og kommentert i en lederartikkel. Forekomsten av hjerneslag var 2,1 prosent og 2,8 prosent etter henholdsvis 7 og 30 dager og 5,1 prosent etter ett år.

Mer enn to tredeler av pasientene i studien hadde en ABCD2-skår på 4 eller mer. ABCD2 er en risiko-skår fra 0-7 som ser på alder, blodtrykk, kliniske symptomer/funn, varighet av symptomer og eventuell diabetes. Risikoen for å få hjerneslag, var dobbelt så stor hos dem med bildediagnostisk påviste multiple infarkt, ABCD2-skår på 6 eller 7 og storkarsykdom.

Selv om de med høy ABCD2-skår hadde høy slagrisiko, forekom 22 prosent av (nye) hjerneslag hos dem i studien med en skår på under 4 og med potensielt forebyggende sykdom som atrieflimmer og karotisstenose.

Erfarne leger
Mer enn tre av fire ble undersøkt av en spesialist på hjerneslag innen 24 timer etter symptomdebut. En tredel av pasientene hadde akutt hjerneinfarkt, drøyt 23 prosent hadde minst én stenose (i eller utenfor hjernen) med minst 50 prosent innsnevring av blodårene. Drøyt ti prosent hadde atrieflimmer.

Artikkelforfatterne påpeker begrensninger ved studien, som at pasientene ble behandlet ved spesialiserte klinikker med et høyt volum av TIA-/hjerneslagpasienter og kompetente leger – samt at ettårsdata manglet for snaut ti prosent av pasientene. Studien er finansiert av Sanofi and Bristol-Myers Squibb.

Les også: Gir 10 millioner til hjerneslagkampanje

Norsk studie
– Etter min mening viser denne studien viktigheten av at alle med symptomer på TIA innlegges som øyeblikkelig hjelp. Tallene viser at rask utredning og behandling er det som må til for å redusere risikoen for hjerneslag, kommenterer stipendiat og LIS-lege Thea Vigen ved Nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus) til Dagens Medisin.

Hun la selv frem abstrakt på Nevrodagene nylig, med data fra akuttinnlagte TIA-pasienter ved slagenheten på Ahus i 2013. Andelen av hjerneslag etter 30 dager var omtrent identisk med det som NEJM-studien fant.

– De norske retningslinjene for hjerneslag fra 2010 oppgir at risikoen for hjerneslag er aller størst de to første døgnene. I NEJM-studien var andelen lavest de to første døgnene, med bare 1,5 prosent. Både denne og vår studie fra Ahus viser at ved å utrede og behandle TIA som øyeblikkelig hjelp, reduseres denne risikoen betydelig, sier Vigen.

Utrede og behandle alle
Hun ønsker ikke å kommentere Ahus-resultatene ytterligere ettersom studien er til publisering.

– Hvordan ser du på at ABCD2-skåren ikke er helt pålitelig i å fange opp alle med høy risiko?

– En høy skår gjenspeiler at disse har generelt en høy risiko for hjerneslag. Men som NEJM-studien viser, og som i noe grad samsvarer med våre funn, overser man flere som vil få hjerneslag dersom vi setter en grense for ABCD2-skår. Derfor må vi må faktisk utrede og behandle alle.

– Hvor viktig er det at de innlegges på slagenheter?

– Jeg tror det er viktig, selv om NEJM-studien ikke kan gi noe svar på det siden de heller ikke har noen sammenligningsgruppe, svarer Thea Vigen.

Powered by Labrador CMS