Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FRAGMENTERT: - Det er ganske mange aktører, og hvis disse bruker ulike metoder, er det en fare for at systemet blir for fragmentert, mener helseøkonom Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Foto: Per Corneliussen

FRAGMENTERT: - Det er ganske mange aktører, og hvis disse bruker ulike metoder, er det en fare for at systemet blir for fragmentert, mener helseøkonom Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Foto: Per Corneliussen

Helseøkonom: Ny IT-løsning vil lette prioriteringsarbeidet

Helseøkonom Hans Olav Melberg jobber med et nytt verktøy han mener vil gjøre helseøkonomiske beregninger og analyser enklere og bedre.

Annons:
“Ofte har de som utfører metodevurderingene, for eksempel på eventuell anskaffelse av en robot, ikke en sterk organisasjon bak seg – og blir veldig isolert.”

- Hans Olav Melberg, helseøkonom og førsteamanuensis ved UiO

DIAKONHJEMMET SYKEHUS/OSLO: - Helseøkonomer ser på både kostnader og nytte, så helseøkonomi handler ikke bare om å kutte kostnader. Hvordan kan vi lage et system som gir oss så mye som mulig for så lite som mulig? spurte helseøkonom Hans Olav Melberg på DM Arena fagmøte om helseøkonomi onsdag ettermiddag.

Han er førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og var medlem av Norheim-utvalget.

På fagmøtet «avduket» han en mulig løsning for noen av utfordringene ved dagens systemer for helseøkonomiske beregninger og vurderinger av kostnad og nytte, og søknaden for å jobbe med verktøy ble godkjent for tre måneder siden.

- Jeg har en teknisk løsning som ikke løser alle problemer, men som kan bidra. Noen av utfordringene er at ting tar tid, at vi har for lite informasjon om mange parametere som inngår i modeller. En mulig løsning er ny teknologi for helseøkonomisk vurdering hvor vi bruker et språk og et dataprogram som kan standardisere modeller for økonomiske vurderinger. Da blir det lettere for myndighetene å se konsekvensene av å innføre et legemiddel. Og det blir lettere for andre å gjennomgå dokumentasjonen, mer reproduserbart og mer fleksibelt, mener Melberg.

Lettere å avdekke feil
Han viste til en studie for noen år tilbake som fikk stor innflytelse for mange land. Studien konkluderte med at land med mer enn 90 prosent gjeld, regnet ut fra BNP, gikk det dårlig økonomisk.

- Så mange land var forsiktige. Senere fikk en student gjennomgå anledning til å gjennomgå dataene. Forskerne hadde gjort mange av analysene i Excel. Det viste seg at de hadde gjort en feil og hadde utelatt celler – som forandret hele konklusjonen. Et nytt verktøy vil gjøre det lettere å finne ut slike feil.

Svakheter ved systemet
Melberg pekte på flere svakheter ved dagens system – som han mener kan avhjelpes noe med et nytt verktøy.

Blant annet viste han til at nytten må vurderes opp mot kostnadene på andre områder enn bare legemidler.

- For de 90 prosent andre tiltakene er det en ubalanse.

Han trakk frem eksemplet med kuttet i egenandeler for barn i 2010.

- Hva fikk vi igjen for det? Det førte til betydelig økning i antall besøk hos legen, men så kan vi diskutere om de trengte det, eller om de gikk til legen fordi det ikke lenger var egenandel.

Melberg poengterte et mulig fremtid problem ved at det er mange aktører som gjør helseøkonomsike vurderinger.

- Det er ganske mange aktører, og hvis disse bruker ulike metoder, er det en fare for at systemet blir for fragmentert. Jeg vet ikke om det er et problem nå, men det kan bli et problem, sa Melberg.

Han mener fragmenteringen også gjør det vanskelig for legene.

- Legene ser på dette som et hinder. Ofte har de som utfører metodevurderingene, for eksempel på eventuell anskaffelse av en robot, ikke en sterk organisasjon bak seg – og blir veldig isolert.

Andre løsninger
Foruten et nytt verktøy for helseøkonomiske analyser og beregninger, tror Melberg at mellomfinansering kan være én løsning på dagens utfordringer.

- Alt vil avhenge av detaljene, men dette er en mulig vei å gå.

Han pekte også på rabattordninger:

- Jeg mener det bør være mest mulig standardiserte rabattordninger, selv om jeg ser behovet for ulike rabattordninger.

Når det gjelder dokumentasjonen på effekt, tror Melberg det bør legges større vekt på fase IV-studier.

- Da kan vi se på registerstudier, vurdere effekten og prise ut fra effekt. Her har vi et stort fortrinn i Norge med gode registre, selv om det er vanskelig å få ut koblede data, sa Melberg.



Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Sykehuskonflikten i arbeidsretten

Vraket som meddommer etter Facebook-kommentar6

MANGE FORTSETTER Å RØYKE ETTER ET HJERTEINFARKT

– Selv om det har virket håpløst, må vi gjøre et nytt forsøk

Den europeiske diabeteskongressen (EASD)

Anslår fem tapte leveår hos 40-åringer med diabetes1

Stamcelletransplantasjon for MS

Får ikke svar på studien før i 20224

Politikk og økonomi

Går av som statssekretær2

ØKNING AV ELDRE PÅ SYKEHUS STØRRE ENN BEFOLKNINGSVEKSTEN

– Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre»

DEN EUROPEISKE LUNGEKONGRESSEN (ERS)

Hormontilskudd reduserte fall i lungevolum

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!