Legene satte klare krav – ble hørt

Helseminister Bent Høie og statsråd Anniken Hauglie la nylig frem et beslutningsstøttesystem for sykmeldere – det vil si manuellterapeuter, kiropraktorer og leger.

Da regjeringen i 2014 kom med forslaget om normerte sykmeldinger, det vil si anbefalt lengde for sykmelding knytte til ulike diagnoser, påpekte den anbefalingene måtte være godt forankret blant sykemelderne, og primært legene.

Legeforeningen gikk sterkt imot normerte sykmeldinger. Legene satt derfor som premiss for samarbeidet med Helsedirektoratet at arbeidet skulle munne ut i et verktøy for beslutningsstøtte ved sykmelding.

Ingen sanksjoner
Motstanden fra Legeforeningen mot normerte sykemeldinger ble tatt til følge, og legenes frykt for sanksjoner hvis ikke normeringstidene ble overholdt, har vist seg å være ubegrunnet.

– Prosjektet ble forsinket med noen måneder fordi vi trengte en garanti fra både Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet for at vi ikke blir pålagt normerte sykmeldinger, men at verktøy blir en beslutningsstøtte. Dette fikk vi altså, og det blir heller ingen sanksjoner mot verken pasient eller lege for ikke å etterkomme anbefalingene, sier leder av Allmennlegeforeningen, Kari Sollien, til Dagens Medisin.
Sykefraværet
Målet med det nye beslutningsstøttesystemet har blant annet vært å bidra til en mer lik og forutsigbar sykmeldingspraksis. 

– Vi har tro på at den nye ordningen vil bidra til mer lik praktisering og likebehandling over hele landet, og håper det også kan bidra til å redusere sykefraværet, uttaler arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en pressemelding.

Ifølge departementet vil det nye systemet være på plass hos alle sykmeldere senhøsten og vil omfatte 213 forskjellige diagnoser. 

På spørsmålet om den nye veilederen vil bidra til redusert sykefravær, svarer Kari Sollien:

– Veilederen er laget med tanke på å redusere variasjon, ikke sykmeldingslengde. Jeg håper beslutningsstøtten kan gjøre arbeidet med sykmeldinger enklere for alle parter. Det er en positiv effekt i seg selv. Om det vil påvirke det totale sykefraværet er jeg usikker på.
Forhold jobb–diagnose
– Hva er den største forbedringen fra den gamle veilederen?

– Det mest nyttige er at denne er mer tydelig på relasjonen mellom diagnose og jobb. For eksempel sier veilederen noe om at en pasient med fysisk lett jobb hvor det er mulig å tilrettelegging, kan gå tilbake til arbeid tidligere. På noen diagnoser er gitt absolutte minimumsgrenser for sykemelding, for eksempel minst to uker ved netthinneløsning.

Sollien understreker at ingen pasienter, diagnoser eller arbeidsplasser er like.

– Derfor er det flere steder i veilederen ikke anbefalt noen sykmeldingslengde i det hele tatt, rett og slett fordi det er umulig, sier hun.
– På legenes diskusjonsforum eyr har noen leger ment at arbeidet med ny veileder har vært unødvendig og at anbefalingene er opplagte for legene. Hva er din kommentar til det?

– For noen leger er dette opplagt, men vi får stadig nye leger inn i faget vårt, leger og andre sykmeldere som skal lære seg sykmelding. Og vi har også erfarne leger som har sagt at den nye veilederen er en støtte og noe de kan vise til pasienten i dialogen om sykmelding, svarer Sollien.
Ennå ikke integrert i EPJ
Virkelig nytte av verktøyet får legene ifølge Sollien først når veilederen integreres i elektronisk pasientjournal (EPJ).

– Foreløpig er veilederen en forsterkning av den veilederen som har vært der i årevis. Den er helt ferdig først når den blir integrert i elektronisk pasientjournal. Når det skjer vil veilederen bli en ordentlig beslutningsstøtte. Da kan vi taste inn en bestemt diagnose og få opp et vindu med støttetekst. Foreløpig må vi slå opp i den elektroniske veilederen på Helsedirektoratet sin side, slik det også har vært inntil nå, forteller Sollien.
Bedre statistikk på gang
Det jobbes også med å forbedre statistikken til sykmelderne.

– Et eget sideprosjekt er oppgradering av statistikkverktøyet, gjennom forbedret NAV-statistikk. Det vi har sett av demonstrasjoner så langt, ser mye bedre ut enn den statistikken vi får i dag. I den nye statistikken kan vi se på egen praksis, og sammenligne egen sykmeldingslengde for enkeltdiagnoser med praksis hos andre leger og sykmeldere. I statistikken vil anbefalingene om beslutningsstøtte komme opp på siden. Slike tall gir god kunnskap om vår egen praksis og er en viktig del av forbedringsarbeidet vårt, sier Sollien.