HØY OVERLEVELSE: Cirka åtte av ti barn i Norge som får kreft overlever, og behandlingsresultatene er blant de beste i verden. Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto:
Færrest forskningsbidrag på barnekreft i Norden
Norge ligger ifølge barneonkologer på jumboplass blant de nordiske landene når det gjelder vitenskapelig bidrag til nordisk konferanse på barnekreft.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
De siste fem år, har svenskene levert inn flest bidrag til Nordic Society of Paediatric Haematology and Oncology (NOPHO) sin årlige konferanse, målt i antallet frie foredrag og postere.
Mens Sverige stod for 72 bidrag, Danmark for 67 og Finland for 43, var Norge representert med kun 18 bidrag. Til sammenligning stilte Litauen med 16.
Av totalt 54 artikler registrert ved www.nopho.org, utgående fra eller relatert til det nordiske barneonkologiske samarbeidet i årene 2011-2015, var ingen fra Norge førsteforfatter. Bare én av studiene hadde en norsk sisteforfatter.
Det går frem av en rapport som en gruppe barneonkologer nylig har utarbeidet.
Høy overlevelse
Norge er blant de landene med høyest overlevelse hos barn som får kreft. Likevel dør cirka ett av fem barn som får kreft, og barnekreftlegene er bekymret for fremtidig behandling og forskning.
– Vi har alltid rost oss av å være i internasjonal toppklasse når det gjelder behandling av barn med kreft, men vi ser i dag at denne posisjonen kan være vanskelig å opprettholde. Innen barneonkologi er pasientbehandling og forskning tett sammenvevd, og vi mener at det bare er ved å styrke forskningsaktiviteten at vi kan beholde vår plass i verdenstoppen innen barnekreftbehandling».
Det skriver Marit Hellebostad, overlege i pediatrisk hematologi og onkologi ved Barneavdelingen på Drammen sykehus – på vegne av utredningsgruppen.
Rapporten ble i mars sendt til universitetssykehusene, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Helseforetakenes ansvar
Gruppen mener at det er en offentlig oppgave å finansiere barnekreftforskning; «Helseforetakene har det naturlige ansvaret for opprettelse av nye stillinger som kan finansieres enten ved tilførsel av friske midler fra Staten eller ved omprioriteringer. HOD bør gi føringer til Helseforetakene om å prioritere barnekreftforskning», ifølge rapporten.
HOD skriver i sitt svarbrev til Hellebostad at det er de regionale helseforetakene og sykehusene sitt ansvar å prioritere og finansiere pasientrettet forskning og viser til at det i år ble etablert et nytt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten.
HOD skriver også at ingen andre diagnoser får øremerkede, statlige forskningsmidler.
Foreslår tiltak
Utredningsgruppen mener at både forskningen og pasientbehandlingen innen barnekreft er underbemannet og underfinansiert.
Blant de mange forslagene til tiltak, nevnes behov for øremerkede forskningsmidler og flere stillinger for barneonkologer for å frigjøre tid til få utarbeidet gode forskningsprotokoller/søknader samt for å kunne drive forskning.
