Sa nei til ny psoriasis-medisin

Beslutningsforum for nye metoder bestemte i dag at apremilast (Otezla) ikke kan tas i bruk til behandling av hudsykdommen psoriasis og psoriasisartritt (en form for leddsykdom).

Statens legemiddelverk har gjort en hurtig metodevurdering av legemiddelet. Apremilast har i kliniske studier vist bedre hudtilheling og tilsvarende bivirkninger sammenlignet med placebo. Men apremilast gir dårligere effekt ved psoriasis enn behandling med betennelsesdempende biologiske legemidler.

- Kostnadene står ikke i forhold til alvorlighetsgraden av sykdommen, forklarer Lars Vorland, leder av Beslutningsforum.

"Dersom det tilkommer nye opplysninger (herunder pasientsikkerhet, kostnadseffektivitet, overlevelsestall m.m.) som endrer resultatet vesentlig, vil beslutningen kunne vurderes på nytt", heter det i vedtaket fra direktørene.

Aktuelt for 200
Legemiddelverket mener at apremilast er et behandlingsalternativ hos pasienter som ikke kan bruke, har intoleranse eller behandlingssvikt på biologiske legemidler. Det anslås at 200 pasienter med psoriasis vil ha nytte av legemiddelet årlig.

SLV har regnet på kostnadseffektiviteten av det nye legemiddelet. «Når man tar hensyn til alvorlighetsberegninger og usikkerhet i analysene, har Legemiddelverket vurdert at merkostnadene per vunnet QALY ligger høyere enn det som kan anses som kostnadseffektiv behandling», skriver Legemiddelverket.

Bedre og billigere
De biologiske legemidlene, både infusjonspreparater og pasientadministrerte preparater, er både billigere og mer effektive enn apremilast, går det frem i rapporten.

SLV har gjort en tilsvarende metodevurdering for det samme legemiddelet til pasienter som i tillegg til psoriasis, også har leddbetennelse (psoriasisartritt). Bildet er det samme her; apremilast gir generelt dårligere klinisk respons ved psoriasisartritt enn behandling med biologiske betennelsesdempende legemidler.

Høy usikkerhet
Det er svært høy usikkerhet i beregnet merkostnad per kvalitetsjusterte leveår, skriver SLV, som anslår at rundt 400 personer er aktuelle for behandlingen i denne pasientgruppen årlig.

«Anslått ICER på mellom 550.000 og 600.000 kroner per QALY ligger høyere enn hva som regnes som kostnadseffektiv behandling, når man tar hensyn til både alvorlighetsberegningene og grad av usikkerhet i resultatene», skriver Legemiddelverket.

SLV påpeker at en reduksjon i prisen vil bedre kostnadseffektiviteten. De samlede budsjettkonsekvensene ved innføring av legemiddelet er sladdet i rapporten.