– Hva er gode spørsmål?

Det er godt dokumentert at bruk av vaksiner i et vaksinasjonsprogram både beskytter den enkelte og fører til mindre infeksjonssykdommer i samfunnet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

John-Arne Røttingen, områdedirektør for miljømedisin og smittevern, Folkehelseinstituttet (FHI)
I DAGENS MEDISIN (7/2016) etterlyser Heiko Santelmann god informasjon om vaksiner. Vi vet at enkelte bekymrer seg for flere av spørsmålene han tar opp, men jeg er redd mitt svar vil leses som et forsvar for det bestående.
Jeg tar likevel sjansen, for god og ordentlig informasjon om vaksiner er viktig, og dette er en anledning til å formidle den kunnskapen vi i Folkehelseinstituttet legger til grunn for våre vaksineråd.
FRIVILLIG Å VAKSINERE. I barnevaksinasjonsprogrammet får alle barn tilbud om vaksiner for å forebygge alvorlig sykdom og død. I dag tilbys vaksine mot elleve sykdommer. All vaksinasjon er frivillig, og denne frivilligheten er vi i Folkehelseinstituttet glade for. Informasjon om vaksinene gis i brosjyrer med kjerneinformasjon – og på nettsidermed utfyllende informasjon med henvisning til pakningsvedlegg for vaksinene.
Det er vårt inntrykk at helsepersonell som vaksinerer, gir informasjon og svarer på spørsmål basert på et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.
UTEN KVIKKSØLV. Santelmann stiller en rekke spørsmål vedrørende innhold og sammensetning av vaksiner. Ingen av programvaksinene i Norge har inneholdt kvikksølvholdig konserveringsmiddel siden 1997. Aluminiumsforbindelser har blitt brukt som adjuvans i vaksiner i snart 100 år. De kan gi lokalreaksjoner på injeksjonsstedet, men det er ikke påvist alvorlige bivirkninger.
For øvrig inneholder vaksiner antigen og hjelpestoffer som stabilisatorer og løsningsvæske, samt eventuelle spormengder av stoffer som er brukt i produksjonsprosessen.
VAKSINETRYGGHET. Det er godt dokumentert at bruk av vaksiner i et vaksinasjonsprogram både beskytter den enkelte og fører til mindre infeksjonssykdommer i samfunnet.
I Norge er Legemiddelverket ansvarlig for godkjenning av alle legemidler. Før en vaksine blir godkjent, er det gjennomført en rekke kliniske studier i henhold til internasjonale retningslinjer i flere faser over mange år. I vaksinestudier deltar mange tusen personer, mens noen hundre personer kan være nok i studier av andre legemidler.
BIVIRKNINGER. Hensikten med vaksinasjon er å få en immunrespons. Ved klinisk utprøving av vaksiner identifiseres minste dose som gir tilstrekkelig immunrespons. Ulik dosering til ulike aldersgrupper vil være basert på funn av effekt/bivirkninger i kliniske studier som omfatter barn.
Legemiddelverket publiserer jevnlig oppsummering av bivirkninger på HPV-vaksine. Ettersom bivirkninger alltid underrapporteres, tar vi høyde for det i våre samlede vurderinger. Vurderingene bygger på kliniske studier før markedsføring, bivirkningsrapportering nasjonalt og internasjonalt, oppfølgingsstudier i Norge og andre land.
HOLDBARE STUDIER. Vanligvis utvikler livmorhalskreft seg i løpet av 10–30 år. Den første HPV-vaksinen ble godkjent på verdensbasis i 2006. Det er derfor for tidlig å se effekt på livmorhalskreftforekomst, men effekt på forstadier til kreft er godt dokumentert.
Santelmann etterlyser et varsko fordi en eksperimentell studie i mus viste autoimmunreaksjoner og nervebetennelse etter HPV vaksine. Artikkelen har imidlertid blitt trukket av det internasjonale tidsskriftet da studien ikke holdt vitenskapelige mål.
Vi baserer våre råd på vitenskapelig holdbare studier.
KRYBBEDØD. Uventet krybbedød (SIDS) forekommer først og fremst i alder fra to til fire måneder, samtidig med oppstart av vaksinasjon. Dette reiste spørsmål om mulig sammenheng.
En samlet analyse av alle relevante studier (metaanalyse) viser ingen økt risiko for SIDS, men heller at SIDS forekommer sjeldnere hos vaksinerte barn.
FAGLIG UTFORDRING. Min intensjon ved å utfordre Heiko Santelmann til å gjøre rede for sine bekymringer og spørsmål i et faglig tidsskrift, var å kunne ha en debatt på vitenskapelige premisser. En diskusjon forutsetter at et slikt grunnlag legges frem. Da får vi gode faglige spørsmål forankret i observasjoner eller studier.
Jeg vil derfor på ny utfordre Santelmann til å starte en begrunnet fagdebatt med gode spørsmål. Vi deltar gjerne.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS