Fire av ti gravide hadde legemiddelproblemer

Studien er publisert i European Journal of Clinical Pharmacology.

212 kvinner fra fødeavdelingene på Ullevål, OUS og Drammen sykehus, Vestre viken, ble inkludert i studien.

– Målet var å undersøke om kvinnene hadde hatt legemiddelrelaterte problemer i forbindelse med graviditeten, og i tilfelle hva slags, sier Hedvig Nordeng, professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo og hovedansvarlig for studien.

42% hadde hatt problemer
Masterstudenter fra farmasistudiet gjennomførte strukturerte legemiddelsamtaler med kvinnene for å identifisere problemer rundt medikamenter.

42 prosent hadde hatt minst ett medikamentrelatert problem.

– Eksempler på dette kunne være at kvinnene slet med sterke smertetilstander under hele svangerskapet, men torde ikke bruke smertestillende, av frykt for å skade fosteret, sier Nordeng.

Engstelse
Kvinnene hadde svært mange spørsmål og uløste problemer som kom fram under samtalen.

Det vanligste var engstelse for å bruke for mye medisiner.

– Derfor gikk mange rundt med problemer som kunne vært løst med en enkel samtale omkring egenomsorg og legemidler. For eksempel visste de ikke hva slags medisiner som er trygge å bruke mot halsbrann. Noen led av sterk svangerskapskvalme, uten å ta sjansen på å bruke medisiner mot dette, sier hun.

Antibiotika
Noen av kvinnene var også skeptiske til å bruke antibiotika, selv om legen hadde skrevet ut dette til dem.

– Å gå rundt med en ubehandlet infeksjon kan være farlig både for den gravide og barnet, understreker Nordeng.

Unødig lidelse
Hun mener mange av kvinnene led unødig i graviditeten på grunn av problemer som kunne vært løst på en trygg måte. Mange gjorde seg opp en mening uten å diskutere det med helsepersonell.

– Dette er ikke bra, verken for kvinnen eller barnet. Man skal være restriktiv med medisiner, men det kan også være bra å ta medisiner, sier hun.

Den gruppen legemidler som oftest var involvert i problemene, var de som påvirket luftveissystemet, for eksempel astmamedisiner.

Kronisk sykdom
– Vi så også at enkelte kvinner med kroniske sykdommer som lavt stoffskifte, psykisk sykdom, astma og allergi kunne hatt behov for ekstra oppfølging for å justere legemiddeldosene, sier Nordeng.

Forskerne så også at noen brukte nesespray gjennom store deler av svangerskapet, noe som er uheldig.

En tidligere studie fra Farmasøytisk institutt viste at gravide med spiseforstyrrelser har høyt pilleforbruk.

Samtale om legemidler
Nordeng mener det kan være en god idé å tilby alle gravide en samtale om legemiddelbruk tidlig i svangerskapet, som en del av svangerskapsomsorgen.

– Opptil åtte av ti bruker en eller annen medisin i løpet av svangerskapet. De aller fleste vil dermed ha nytte av en slik samtale, sier hun.

Hun mener et tettere samarbeid mellom lege, jordmor og klinisk farmasøyt kan forebygge og løse legemiddelrelaterte problemer.

– Mange holder ut uten medisiner til de blir så dårlige at de blir sykmeldte. Det kan altså være samfunnsøkomisk gunstig med en egen legemiddelsamtale, sier hun.

Randomisert studie
Forskningsgruppen ønsker nå å sette igang en randomisert studie, der en gruppe gravide får en legemiddelsamtale under svangerskapsomsorgen, mens en annen gruppe følger vanlig opplegg.

– Slik kan vi se om vi kan redusere antall sykmeldinger, eller innleggelser på grunn av ekstrem svangerskapskvalme, sier Nordeng.