Behandlingstilnærming

Dag Coucheron, psykiater
I DAGENS MEDISIN (3/2016) advarer kollega Terje Tørrissen mot polarisering innenfor psykiatrien. Han åpner med følgende: «Dag Coucheron kommer med lite nytt i forhold til god og nyansert utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med psykiske lidelser».
Svakhetene jeg mener psykiatrien lider under i dag, omhandler alle de tre områdene.
UTREDNINGENE er ofte mangelfulle, testmetodikk brukes udiskriminerende, pårørende kommer for lite med i diagnostikk og behandling og det samme gjelder i høyeste grad pasienten selv, på tross av at pasienten har en lovfestet rett til å medvirke både i diagnostikk og behandling, jamfør pasientrettighetsloven. Ofte er beskrivelsene så detaljert at det vesentlige for pasienten og forståelsen av denne forsvinner i et hav av ord.
Helt vesentlige spørsmål, som om pasienten virkelig lider av en «alvorlig sinnslidelse», drøftes ofte ikke, idet journalen inneholder følgende passus: «Pasienten har en kjent schizofreni».
ALARMERENDE. Jeg er sikker på at også Tørrissen har støtt på lignende uttalelser, der diagnosen fastslås som faktum, men både han og jeg vet at diagnosen schizofreni ikke er en uforanderlig størrelse – og verken entydig, statisk eller presis. For en del år siden ble en psykiatrisk pasient kort etter innleggelsen spurt av to leger som temmelig brått stilte pasienten, en livredd ung jente på 18 år, følgende spørsmål: «Hører du bydende eller kommenterende stemmer?».
Pasienten hørte ikke stemmer i det hele tatt, men oppfattet situasjonen som at hun måtte velge det ene eller det andre. Hun svarte, nærmest på måfå: «Bydende». Dette ble opptakten til et mangeårig behandlingshelvete. Etter vel 15 år kom frem til at hun ikke var schizofren.
DIAGNOSTIKKEN. Tørrissen synes å mene at jeg driver med synsing. Vis meg den diagnosen innenfor psykiatrien, Tørrissen, som bygger på klart reproduserbare, objektive funn! Alle diagnosene i psykiatrien bygger jo faktisk på skjønn, godt eller dårlig.
I de siste årene har jeg dessverre stadig oftere fått erfare at diagnosene dessuten ofte er helt feil, om man legger ICD10 til grunn. Tørrissen var selv med å korrigere en feildiagnose på den norske massedrapsmannen.
BEHANDLINGEN. Jeg har aldri, hva jeg vet, forfektet at man totalt kan avstå fra psykofarmaka. Dessverre eller heldigvis må man av og til ty til slike hjelpemidler. Jeg har opponert mot omfanget av bruken av psykofarmaka, samt det faktum at man i for stor utstrekning baserer seg på en – ofte feilaktig – diagnose ved valget av medikamenter.
For ikke mange år siden fikk jeg innsyn i en journal der pasienten sto på hele åtte ulike psykofarmaka – samtidig. Det man burde mistenke i dette tilfellet, er jo om dette er livsfarlig. Men overlegen var en autoritet og intet ble gjort. Slikt er neppe enestående.
Ingen oppgitte interessekonflikter