Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIL HA ÅPENHET: - Jeg kan ikke forestille meg at noen ikke vil selge noe til oss fordi vi deler prisen og informasjonen om den, med befolkningen vår, sier Helsedirektør Bjørn Guldvog.
Han leder Nasjonalt Råd for prioritering i helsetjenesten, som nylig vedtok å jobbe for åpenhet rundt prioriteringene i helsevesenet.

VIL HA ÅPENHET: - Jeg kan ikke forestille meg at noen ikke vil selge noe til oss fordi vi deler prisen og informasjonen om den, med befolkningen vår, sier Helsedirektør Bjørn Guldvog. Han leder Nasjonalt Råd for prioritering i helsetjenesten, som nylig vedtok å jobbe for åpenhet rundt prioriteringene i helsevesenet. Foto: Vidar Sandnes

Helsedirektøren sier nei til hemmelige priser

Helsedirektør Bjørn Guldvog vil jobbe for åpenhet om priser på legemidler, og ber pasientorganisasjonene vise muskler overfor industrien.

Annons:

I møtet til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten (Rådet) før påske, skulle diskusjonen handle om hvordan Rådet skal arbeide med prioriteringer.

Det er akseptert som prinsipp at sentral informasjon, som priser på behandlinger, holdes hemmelig for offentligheten. Det sentrale spørsmålet dreide seg imidlertid om hvorvidt hemmelighold fortsatt skal være normen.

“Det er trøblete, på kort sikt, å ta denne fighten med industrien”

- Helsedirektør Bjørn Guldvog

– Pasientorganisasjonene må med
Helsedirektør og rådsleder Bjørn Guldvog har flere ganger vært tydelig på at han ønsker åpenhet om prosesser og priser i helseprioriteringene. Han var klar på at det er helt nødvendig at pasientorganisasjonene er med på en reise mot full åpenhet.

 – Vi i tjenesten er for svake til å håndtere dette. Vi er avhengige av at brukerorganisasjonene engasjerer seg. Hvis de ikke gjør det, kommer det ikke til å skje så mye. Industrien har tegnet et bilde av at det er et interessefellesskap mellom brukerorganisasjonene og industrien. Det kan det være i en viss forstand, men ikke i den forstand vi ønsker oss, sa han.

– Mitt forslag er at vi jobber på lang sikt for åpenhet. Men om brukerorganisasjonene sier at hemmelighold er ok, er det vanskelig for oss, sa han.

Et langsiktig ansvar
Til Dagens Medisin sier Guldvog at han mener pasientorganisasjonene har et langsiktig ansvar for sine medlemmer:

– Er det slik at du mener pasientorganisasjonene har vært for passive i denne diskusjonen, all den tid de har mye makt?

TYDELIG: - Jeg er enig i at vi som pasientorganisasjon må ha en tydelig stemme, mener generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel. Arkivfoto

– Det er naturlig at de har tenkt på det umiddelbare som ligger foran dem; og at de har tenkt på sine medlemmer og deres interesser. Men de har også et langsiktig ansvar for de fremtidige medlemmene. Jeg mener at for dem som ikke får den samme prioriteten, sitter organisasjonene på et stort potensial som ikke er utnyttet i prioriteringsdebatten. Jeg ønsker pasientorganisasjonene velkommen inn i den.

Må være tydelige
Rådsmedlem og generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen er enig med Guldvog i at pasientorganisasjonen må være klarere:

– Vi skal være tydeligere fremover med å peke på mekanismene og hvem som er tjent med hemmelighold. Jeg er enig i at vi som pasientorganisasjon må ha en tydelig stemme. Og vi er tydelige på at vi ikke vil tas til inntekt for at vi går industriens ærend.

Vanskelig overgang
– Det er trøblete, på kort sikt, å ta denne fighten med industrien. Men jeg har vanskelig for å se at vi ikke vil få tilgang til disse medisinene – til samme pris – med åpenhet om prisene, sa Guldvog.

Flere av Rådets medlemmer «advarte» om at man ved å gå i gang med en kamp for en slik åpenhet, kan få trøbbel i en periode.

Blant annet uttalte administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Cathrine Lofthus, at det vil bli en «ekstremt krevende overgangsfase».

 – Mange vil ikke få medikamenter frem til vi når det langsiktige målet vårt. Og det er ekstremt vanskelige avveiinger. Går vi for en endring, vil det bli krevende saker fremover. Det hjelper ikke med åpenhet frem i tid om pasientene ikke får behandling her og nå, sa Lofthus.

Overgangsfase
Helsedirektør Guldvog mener dette er en overgangsfase som vi må tåle.

VANSKELIG: Helseminister Bent Høie mener avskaffing av hemmeligholdet blir vanskelig uten internasjonalt samarbeid.
Foto: Vidar Sandnes

– Ja, det tror jeg fordi jeg ikke kan forestille meg at noen ikke vil selge noe til oss fordi vi deler prisen og informasjonen om den, med befolkningen vår, sier Guldvog.

«Politisk beslutning»

I Rådet er det enighet om at beslutningen om hemmelighold i prioriteringene er en politisk beslutning.

– Ønsker du at helseministeren skal si ja eller nei til om vi kan leve med hemmelige priser?

– Jeg vet at han er opptatt av denne problemstillingen, og at heller ikke han er lykkelig over hemmelighold. Jeg ønsker at han som helseminister jobber langsiktig for at Norge kan komme i en annen posisjon, poengterer Guldvog.

Høie: – Ulempene vesentlig større enn fordelene

Helseminister Bent Høie (H) mener det må en internasjonal samordning til på området for å få dette gjennom.

Rådet vedtok at det skal jobbes for åpne priser og effektvurderinger. De ber også om at problemstillingen tas opp i den kommende prioriteringsmeldingen.

– Regjeringen fremmet før påske et forslag for Stortinget om endringer i legemiddelloven for forhandling og rabatter på legemidler som finansieres av folketrygden. I dette forslaget diskuterer vi at åpenhet må veies opp mot kostnadene ved at pasientene får et dårligere tilbud, uttaler Høie til Dagens Medisin.

– Slik det er nå vil ulempene knyttet til et særnorsk krav om åpenhet om priser på legemidler være vesentlig større enn fordelene. Høye kostnader for nye legemidler og nytt medisinsk utstyr fører til at pasientene ikke får tilgang til de nye produktene, eller at andre deler av tjenesten må nedprioriteres til fordel for de nye produktene. Det vil i siste omgang gå utover pasientbehandlingen. Spørsmålene vil også bli omtalt i den kommende prioriteringsmeldingen,

– En tvangssituasjon

Under møtet i Rådet sammenlignet fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest situasjonen med en gisselsituasjon der det kreves løsepenger.

– Når det er en klar forskjell på de prisene industrien vil gi oss med åpne priser – og med hemmelige – og vi ønsker behandling til flest mulig, må man være klar over at det å gå over til et prinsipp med åpne priser, vil føre til at vi får en del nei der vi i andre sammenhenger ville ha fått ja, sier Schem til Dagens Medisin.

«Gisselsituasjon»
– Vi kan fort komme i den situasjonen at den hemmelige prisen ligger på et høyt, men akseptabelt nivå, og hvor den åpne prisen, som kanskje er maksprisen, ligger på et totalt uakseptabelt nivå. Dermed får du det prinsippet at nei-et ikke skyldes at medisinen er for dyr, men at man krever åpne priser.

«Et valg mellom ulemper»
Schem, som presiserer at han ønsker åpne priser, sammenlignet under møtet situasjonen med en gisselsituasjon der det kreves løsepenger.

– Hva mener du med dette?

– Når man har en definert gruppe pasienter, og vi har et definert legemiddel som én instans kan levere og vi serveres en eksepsjonelt høy pris - da står vi en veldig presset situasjon der vi får valget mellom ulemper. Enten sier vi nei, noe som er veldig belastende for dem som ikke får behandlingen, og for systemet – eller vi må si ja og dermed godta et prisnivå som ut ifra nytte er uakseptabelt. Da mener jeg at vi er i en tvangssituasjon, sier Schem.

 

 

 

 

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Robin 11.04.2016 08.34.27

    Merkelig at alle biologiske legemidler har hatt en nedgang på 70%, mens Rituximab med utgått patent fortsatt er den samme?? Da er det mafiavirksomhet i kulissene!

  • Dr.Ray Agell 08.04.2016 16.56.38

    Myndighetene har seg selv å takke for at legemiddelindustrien har ervervet seg tilnærmet monopol på medisinsk behandlig, og da bør de ikke bli overrasker over monopolprisene. Ulike markeder har ulike priser og i et høykostland som Norge, er legemiddelprisene betydelig høyere enn i et lavkostland som f.eks. Polen. Vi bør vurdere alternativ behandling og skape konkurranse. Konkurranse er den beste kur mot monopolpriser. Med konkurranse må industrien ta seg betalt det markedet er villig til å betale. Uten konkurranse må samfunnet betale det tilbyder er villig til å tilby. Vanskligere er det ikke.

Nyheter fra startsiden

Sykehuskonflikten i arbeidsretten

Vraket som meddommer etter Facebook-kommentar6

MANGE FORTSETTER Å RØYKE ETTER ET HJERTEINFARKT

– Selv om det har virket håpløst, må vi gjøre et nytt forsøk

Den europeiske diabeteskongressen (EASD)

Anslår fem tapte leveår hos 40-åringer med diabetes1

Stamcelletransplantasjon for MS

Får ikke svar på studien før i 20224

Politikk og økonomi

Går av som statssekretær2

ØKNING AV ELDRE PÅ SYKEHUS STØRRE ENN BEFOLKNINGSVEKSTEN

– Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre»

DEN EUROPEISKE LUNGEKONGRESSEN (ERS)

Hormontilskudd reduserte fall i lungevolum

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!