– Bedriftshelsetjenesten må tenke nytt

Terje Halvorsen er direktør for folkehelse i Stamina Group, som leverer bedriftshelsetjenester. Han mener at bedriftshelsetjenestene i større grad bør påvirke livsstilen til arbeidstakerne.
– Det er en sammenheng mellom jobbprestasjoner og helse. Helsemyndighetene er stadig mer opptatt av forebygging i folkehelsearbeidet, og arbeidslivet er en viktig arena. Derfor må bedriftshelsetjenestene tenke nytt, sier Halvorsen, som er idrettslege og spesialist i muskel- og skjelettsykdommer.

For lite forebygging
Han mener bedriftshelsetjenestene i dag jobber for lite med forebygging av livsstilssykdommene, og at ressursene må omprioriteres.
– I dag er det mye oppmerksomhet om sikkerhet og det lovpålagte HMS-arbeidet i bedriftshelsetjenestene. Det er selvsagt også viktig, men arbeidslivet har forandret seg. I dag er kanskje det største problemet at mange har så stillesittende arbeid. Bedriftshelsetjenestene må endre seg i takt med utviklingen i arbeidslivet, mener han.

Ønsker sunnere livsstil
Stamina Group har gjennomført en spørreundersøkelse blant 2500 yrkesaktive nordmenn, som har svart på hvordan de opplever sammenhengen mellom livsstil, helse og utfordringer privat og på jobb.
Undersøkelsen viser at over halvparten av den yrkesaktive befolkningen ønsker å legge om til en sunnere livsstil.
– Der kan vi hjelpe dem. Bedriftshelsetjenesten må få ledelsen i bedriftene med seg, ved å vise til at bedre livsstil og helse blant arbeidstakerne gir lavere sykefravær. 55–60 prosent av sykefraværet er i dag muskel- og skjelettlidelser, og psykiske lidelser. Det er vist at fysisk aktivitet har en positiv effekt på begge disse sykdomsgruppene, fastslår han.

Løft for folkehelsa
Rundt én million arbeidstakere har bedriftshelsetjeneste. – Dermed kan det være et løft for folkehelsa i Norge dersom alle bedriftshelsetjenester nå jobber sammen om dette.
Eksempler på konkrete tiltak i bedriftene er å kjøpe sykkelstativer og investere i garderober, slik at ansatte kan sykle til jobb.
– Bedriften kan også motivere til økt fysisk aktivitet, med for eksempel interne konkurranser som måler fremgang, med enkel belønning. Ettersom så mange ønsker livsstilsendringer, kan også legene i bedriftshelsetjenesten bidra med veiledning om trening og kosthold.
– Hvor går grensen for hvor mye bedriften kan involvere seg i arbeidstakernes livsstil?
– Det er viktig å være klar på at den enkeltes helse er ens eget ansvar. Men bedriften kan legge til rette for at det blir lettere å endre livsstil, for dem som ønsker det.

Fastlegene
Halvorsen fastslår at samarbeid mellom fastleger og bedriftshelsetjeneste for å nå felles mål om å forbedre folkehelsen og redusere sykefraværet, også vil være viktig.
– Fastlegene bør være mer med i samarbeidet med bedriftshelsetjenestene om å nå disse målene. 80 prosent av oss er innom fastlegen i løpet av et år. Hvis fastlegen bruker mer fysisk aktivitet som råd i sine konsultasjoner, vil det være svært positivt for folkehelsa, hevder Halvorsen.
Risikofaktorene
Arne Nysæther, fagsjef i bedriftshelsetjenesten AktiMed, sier at fokus på levevaner er viktig i en bedriftshelsetjeneste.
– Men i en virksomhet med viktige uløste arbeidsmiljøutfordringer anbefaler vi likevel å starte med disse før en ser på levevanene. Satsing på sunnere levevaner må ikke fortrenge annet nødvendig risikobasert arbeid.
Mange kunder bevisste
Samtidig ser Nysæther en rekke gode grunner til at virksomhetene bør fremme sunne levevaner, for å forebygge livsstilssykdommer, muskel- og skjelettlidelser og utjevne den sosiale ulikheten innen helse.
– Dette arbeidet er viktig, men ikke nytt. Vi har mange kunder som er veldig bevisste på dette, og som blant annet har etablert tiltak for aktive bedriftsidrettslag og personer med spesielle utfordringer.
Han ser to utfordringer i det helsefremmende arbeidet.
– Tilbudene appellerer ikke godt nok til dem som har størst behov, for eksempel de inaktive. Det kan også være en utfordring at bedriftene ikke ser tiltakene som en helhet, men som enkeltstående aktiviteter. Ved å synliggjøre hele tilbudet, får en ofte bedre forståelse og mer bruk av tilbudene, konstaterer Nysæther.

– Slår inn åpne dører

– Terje Halvorsen slår inn åpne dører når han sier at fastlegene bør oppmuntre til fysisk aktivitet. Dette gjør vi i stort omfang allerede, sier NFA-leder Petter Brelin.

Leder Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er enig i at bedriftshelsetjenesten bør være opptatt av de ansattes livsstil – og av trening.
– Jeg mener bedriftshelsetjenesten generelt er flink til dette. Men Halvorsen slår inn åpne dører når han sier at fastlegene bør oppmuntre til fysisk aktivitet, noe vi allerede gjør i stort omfang, sier Brelin.
Ønsker tettere samarbeid
Han ønsker et tettere samarbeid med bedriftshelsetjenesten velkommen.
– Jeg har selv etterlyst det i en del sammenhenger, og syns det noen ganger har vært vanskelig å få med bedriftshelsetjenesten på et slikt samarbeid rundt enkeltpasienter. Dette kan for eksempel gjelde tilpassinger for å holde folk i arbeid. Et slikt samarbeid må selvsagt skje i forståelse med pasienten, sier Brelin.
Han synes bedriftshelsetjenesten er flinkere til å gjennomføre tiltak på systemnivå.
– Mange steder har bedriftshelsetjenesten tatt viktige initiativ for å motivere arbeidstakere til økt fysisk aktivitet.
Utenfor arbeidslivet
Brelin påpeker også at selv om bedriftshelsetjenesten treffer mange, når den ikke nødvendigvis dem som trenger det aller mest.
– Det er store sosiale ulikheter når det kommer til trening og sunn livsstil. De som står utenfor arbeidslivet, er kanskje de som aller mest trenger hjelp til livsstilsendringer, i et folkehelseperspektiv. Prosjekter som «Aktiv på dagtid» kan nå dem som står utenfor arbeidslivet med tilbud om trening, sier Brelin.