Store forskjeller mellom fylkene

Dagens Medisin har fått statistikk for hvor ofte fylkeslegene, som er en del av fylkesmannsembetene, på egen hånd konkluderer med pliktbrudd overfor fastlegene – uten å involvere Statens Helsetilsyn.
Pliktbrudd betyr at det har vært brudd på lov eller forskrift. I slike tilfeller kan Fylkesmannen velge å sende over saken til Helsetilsynet. Men saken kan også avsluttes lokalt.
– Dette kan gjøres dersom det er et mindre alvorlig tilfelle av pliktbrudd, et enkeltstående tilfelle, et gammelt tilfelle, eller der vedkommende har erkjent feilen og endret praksis slik at pasientsikkerheten er ivaretatt, sier direktør Ragnar Hermstad ved Statens helsetilsyn.

Oftere pliktbrudd i Rogaland
Statistikk for 2014 og 2015 viser at fylkeslegene i Rogaland, Vestfold og Hedmark langt oftere konkluderer med at fastlegen har brutt en lov eller forskrift, uten å involvere Helsetilsynet, enn i Oslo og Akershus og i Aust-Agder.
I Rogaland konkluderer man omtrent fem ganger oftere med at fastlegen har begått et pliktbrudd enn i Aust-Agder, sett i forhold til antallet fastleger. Dette kan bety at risikoen for å få konklusjonen pliktbrudd, er fem ganger høyere dersom du er fastlege i Rogaland enn dersom du er fastlege i Aust-Agder.

Etterprøver ikke avgjørelsene
Hermstad sier Helsetilsynet er klar over at det er forskjeller mellom fylkene.
– Det vil vi ikke legge skjul på, sier Hermstad.
– Kan det være et tolkningsspørsmål om man skal konkludere med pliktbrudd?
– Avgjørelsen skal baseres på lovene og forskriftene som er gjeldende, og på veilederne og anerkjente faglige retningslinjer. Men det ligger også en skjønnsmessig vurdering og vekting i dette. For å få klarhet i hvor mye som er basert på skjønn og lokale avveiinger, må man gå inn i den enkelte saken, sier Hermstad.
Helsetilsynet etterprøver ikke avgjørelsene fylkesmennene har tatt.
– Det er en svært stor saksmengde, sier Hermstad. Men vi har mange kontaktpunkter og møteplasser hvor vi ser på hvordan ulike saker er vurdert. Dette ønsker vi også å gjøre mer av fremover: Vi vil at samme forhold skal vurderes likt i landet, sier Hermstad.

Sentral behandling?
Hermstad sier det kan være flere årsaker enn skjønn til at det er såpass store ulikheter i fylkesmennenes avgjørelser.
– Vi vet at noen fylker får inn færre klager enn andre, for eksempel er det få av innbyggerne i Oslo og Akershus som klager. Det kan også være forskjeller i innholdet i sakene.
– Med så store fylkesforskjeller, burde flere av sakene ha vært vurdert sentralt – for å få mer lik praksis?
– Vi ville nok ha fått en mer enhetlig praksis dersom flere saker ble vurdert sentralt. Samtidig ville vi ha mistet noe kunnskap om lokale forhold og sammenhenger. Jeg vil ikke mene noe om hvorvidt flere saker bør vurderes sentralt, sier Hermstad.
– Er Helsetilsynets vurdering grundigere enn den som gjøres i fylkene?
– Vi vurderer alle relevante sider av saken og tilleggsforhold som vi mener må belyses. Vi foretar en selvstendig vurdering av saken, sier Hermstad.

Belastende
– Dagens Medisin erfarer at det oppleves som en stor belastning å få konklusjonen «pliktbrudd»?
– Ja, min erfaring er at det blir en belastning for helsepersonellet med en gang det opprettes en tilsynssak. Alt helsepersonell har ønske om å gjøre en god jobb, sier Hermstad.
Han påpeker at de aller fleste likevel erkjenner, enten med det samme eller etter hvert i forløpet, at de har gjort en feil.
– Formålet med tilsynet er å fremme pasientsikkerheten og kvaliteten i helsetjenesten og bidra til at allmennheten har tillit til tjenesten, sier Hermstad.

Avsluttes hos fylkesmannen
De fleste sakene overfor allmennleger der det konkluderes med pliktbrudd, avsluttes i fylkene.
I 2014 og 2015 endte 366 saker med konklusjonen pliktbrudd hos fylkeslegen. 219 saker ble sendt videre og ble behandlet hos Helsetilsynet.
– Fylkesmannen skal selv vurdere om saken skal sendes videre til oss eller ikke. Ut ifra det som er tillagt fylkesmennene som oppgave i dag, kan jeg ikke si at flere saker burde ha vært sendt til oss, sier Hermstad.
Han sier at hovedregelen er at når fylkesmannen vurderer at det kan være grunnlag for administrativ reaksjon, skal saken sendes over til Statens helsetilsyn.
– Vi får inn mange saker, og slett ikke alle ender med administrativ reaksjon, sier Hermstad.